 |
| Mandeltreet blomstrer-Ill. |
Side 20.
FØDSEL
Jesu fødsel. La oss feire.
Født er frelseren til jord.
Lyset skinner. La oss skinne.
Preg du oss med dine ord.
Født i nye hjerter, rene.
Vasket bort er mørkets makt.
Vi skal leve for å leve,
Evig født i Jesu blod.
Jesu fødsel gir oss håp.
Jesu fødsel gir oss dåp.
Vi er renset for å stige
Inn i Himmelparadiset.
Takk for ordet, takk for gleden
Å bli født på ny en dag.
Troen gir oss evigheten,
Kjærlighetens nådebad.
JEG HETER
Mitt navn skal ikke nevnes.
Mitt sørgebånd skal graves ned.
Jeg puster dypt,
Og rekker mine armer mot stjernene,
Og priser Gud.
Jeg ber om fred.
Jeg har en lengsel i mitt bryst,
Å komme nær mitt folk.
Jeg vil vokse steg for steg
Mot Israel.
Min visdom vil bli ord av gull
Når alt blir nytt, og jeg er der.
Mitt flagg skal vaie fritt en dag,
Og fargene skal flettes inn i mor sin vev
Som søsken over hele jord.
Mitt navn skal fødes i ditt navn
Som skapte verden med et ord.
Bli lys, bli lys.
Se barnet vokser, det er vår.
Side 21.
FARGER
Fargene brenner til høsten,
Og solen flammer i hav.
Hver farge i våre hjerter
Skal komme for en dag.
Vi brenner for hverandre i håp og kjærlighet.
Vi kjenner at vi elsker det øye ikke ser.
Vi brenner for en farge som lever i vårt indre.
Vår lengsel gir oss krefter for liv og evighet.
SPØRSMÅL
Alle spørsmål skal finne svar
I dagens lune hytte.
Skogen er mitt hjerte,
Havet er min port til livet.
Fjellet roper i mitt bryst. Her møter jeg Vår Herre.
Hva skal jeg si ved reisens slutt,
Hva skal jeg si ved reisens slutt,
Når kledningen er ferdig?
Om ormen dreper, krigen rår?
Så vil jeg møte mine barn,
Og kjenne den som elsker meg
Blant tusen.
Velskapt skal jeg springe på grønne enger.
Hver morgen skal jeg møte ved brønnen
Og drikke meg utørst.
Mine søsken skal finne svar
I drømmer og syner, før alt skal åpenbares,
Og vi er i en ny kledning.
Skogen brenner, husene brenner, byer blir lagt i aske.
Men nye rom åpnes, og nye trær spretter ut
Før alt blir forvandlet til Edens hage
Med frukter av alle slag, med hjerter
Som bøyer seg mot hverandre
Og kysser den evige, som elsker oss
Blant tusen.
Side 22.
SE MEG
Se meg. Sånn er jeg.
Det er mitt liv.
Jeg ble født av en kvinne
Og vandret i lyset,
Helt til jeg sloknet ved porten
Og kjente meg trett og matt.
Jeg har sovet lenge nå.
Se meg i byen, på vei til trikken,
I undergrunnen, i hagen
Når jeg plukker de første blomster
Fra bedet til mor og far.
Se meg mens jeg lever. Smil til meg
Som en blomst fra skapelsen.
Se meg med kjærlighet.
Vekk mitt hjerte for mine søsken.
La oss favne hverandre i dag,
Mens det ennå er tid.
Se meg nyvasket og ren på veien
Til en gammel enke, en bror i nød.
Se den som løfter korset
Og bøyde seg i støvet for oss
Før vi ble født.
MANGLER
Er du den brikken som mangler
I puslespillet, og trenger å fødes på ny
For å passe inn?
Er du tomrommet som fylles litt etter litt
Når det lysner, så vi kan se klart?
Gi meg nye øyner, så jeg kan se
Hva som mangler i livet mitt,
Hva som gjør at alt går så trått?
Lær meg din visdom, så jeg kan velge det gode.
Gi meg ordet som mangler i fortellingen
Om den barmhjertige samaritan.
Er jeg den som mangler for å oppleve underet
Se veien videre? – så gi meg et svar.
Når jeg ser ditt ansikt, vet jeg
At jeg er høyt elsket.
Side 23.
OPPSLUKT
Jeg er oppslukt av deg.
Dine klangfulle vers
Gir meg styrke og ro.
Bær meg til stranden,
Mot stjerner og Gud.
Jeg er et frø i ditt vindfulle hus.
Jeg er et frø i ditt vindfulle hus.
Følg meg på veien, lær meg ditt ord.
Gi meg din visdom, din hellige tro.
Lær meg å velge det rette.
Jeg er oppslukt av toner,
Musikken fra deg, fra skapelsens under
På hele vår jord.
Gi meg et hjerte som lever og elsker
Alt som er rent, hvert lys
Fra din himmel.
Følg meg med regnbuen over vår jord,
Helt til jeg skuer ditt ansikt.
Gi meg din melodi gjennom livet,
Og kle meg til engledans.
FØDT
Ble du født som et frø, en spire, en blomst
Som skinner fra jorden som stjerner?
Ble du født av lyset som åpner jorden
Og beveger våre søsken fra den dypeste søvn?
Du skal finne husly for natten,
Og ordene skal åpne din dør.
Du skal være min øyensten, min glede,
Og fødes på ny i min sjel.
Du er en sol på jorden, en gnist, et spor
På en uendelig vei.
Du er mitt barn som fødes, og plukker aks i åkeren.
Snart er du en tjener i vinternatten.
Du ble født til å søke husly, og jeg åpner døren.
Ditt hjemland skal være mitt hus til evig liv.