 |
| K.Herredsvela-Ill. |
Side 10.
KATEDRAL
Det er edelt med høysang.
I vår katedral synger naturen
Gjennom historien.
Her er ingen blanke sider.
Katedralen er en palmegrein, et fjell, en fjord.
Alt som bygger landskapet er en katedral.
Vi gleder oss som fuglene.
Vi gleder oss som barn når våren synger.
Vi holder av hvert strå, hver blomst på jord.
Det under gav han oss til trøst
Fra stjernehav til klippegrunn.
Vi søker ordet fra Guds munn.
Det er den edle stemme,
Vår kjærlighet og utsiktspunkt.
Vi ser mot vest ved solnedgang
Og husker navnet over alle navn.
Vår katedral har født et barn.
Mitt hjerte møter Skaperen.
Min elskede er født, min bror.
Og det er juledag på jord.
LYSET
Martyrene lyser for alle
Som ord fra det hellige tempel.
Og solen lyser veien frem.
Skapelsen bærer oss dag for dag
Gjennom ørken og fjell
Til utvandringen til det hellige landet.
Lyset er visdommen, pakten
Mellom det skapte og Gud,
En bro mellom folk over hele verden
Som kjenner ditt navn.
Snart er vandringen slutt,
Og landet og byen må bygges i hast.
Velsignelsens beger er tømt over folket
Som lyser dag og natt i evighet.
Side 11.
KLE MEG
Kle meg av, kle meg av.
Aldri har jeg vært så avkledd.
Når ordene kommer nakne
Og søker tilflykt,
Da blir jeg redd.
Jeg dømmer ingen. Jeg er redd
Epidemier og krig.
Min visdom vokser med alderen.
En dag ser jeg lyset.
Kle av meg så alt blir synlig.
La meg være i fred.
Jeg vil løfte ordet.
Hele verden vil jeg løfte mot himmelen.
Jeg vil kle engler for Gud.
MUSIKK
Musikken kommer med snøen,
Stille, stille som dun.
Tett kommer snøen over eng og myr.
Og jeg er alene.
Musikken glir inn gjennom vinduer, dører.
Månen glir inn i huset,
Og ansiktet ditt lyser i rommet.
Musikken kysser, kysser.
Ta på meg, vær i min nærhet Gud,
Løft meg fra fjellet,
Løft meg over det høye og lave.
Vær du min lege.
Musikken gjør under, og pleier min sjel.
Et menneske ser mine ord,
Mine fingrer som spiller.
Det synger i trærne.
Det synger, mitt barn, mitt hjerte.
Som klokker spiller det i skogen.
Og du er en venn, min elskede, evige sol.
Side 12.
JEG ER
Jeg er.
Jeg er et ord, et budskap,
En lysbunt,
Et nettverk av gull,
En vev.
Jeg er en bauta
Som stiger, stiger i blått hav.
Jeg har en indre glød
Som roper,
Hvem er du?
Jeg er speilet
Som drar meg til deg,
Et konglomerat
Med øyner og ører,
Et merkverdig fenomen.
Jeg er porten til meg selv,
Et ord som åpner dører
Så lyset kommer inn.
Jeg er din venn
På vandring mot høyden.
Rop meg hjem!
Jeg hører ropet i mine årer,
Og ser navnet, lyset.
Allerede nå kan jeg gå på vannet,
Oppleve mysteriet, underet
Som løfter hele verden
Nærmere Gud.
LIVET
Mellom døden og livet er vandringen.
Og alt er et under, et mysterium.
Å bli født er et budskap,
Liv og død er et budskap.
Vi må forholde oss til virkeligheten.
Vi er selv en grein, en pust
Som reflekterer med hjertet
Og tar imot signaler.
Vi er en regnbue for verden.
Side 13.
LYSET
Lyset oppsluker deg,
Smiler med hvite tenner
Og synger som et barn,
Synger høyt av sitt hjerte
Med fiolinstrenger, fløyte og symbal.
Se folket danser i solen,
Og melodiene drypper fra lyset
Som holder oss i live.
Tonene blir dype som havet
Og brer seg ut over hele verden.
Lyset lever i oss.
BARN
Barn er fargerike skapninger.
De danser i leken
Og kler seg som engler.
Hver enkelt er så spesiell, så unik,
Et ingen finner sin like.
Selv tvillinger har særtrekk i sjelen
Som legger nye farger i regnbuen
Hver dag til grensen.
Helt til høsthimmelen kranser oss
Er våre barn stjerner i det blå
Og regnbuen over vårt liv.
NATT
Natten lar seg høre i mørket
Som stille hvisken i rommet.
Hver natt blir født en stjerne
Som svever over oss.
En engel fra Gud berører oss
Og åpner våre øyner når dagen kommer
Og kysser oss med kjærlighet.
Natten er en båt som tar oss med
Til en ny virkelighet, uten sult og død.
Her kan vi fordype oss i lyset
Og navnet som gir evig liv.
