Lauvaas Lyrikk

Poesigalleri – SigveLauvaas – Landskap, Kunst, Ord

Uncategorized

BUDSKAP poesi – 28/13 Kp1 (s.7-9) *Sigve Lauvaas

Richard Larssen-Ill.

Side 7.

LYS

Du lys av lys, ord av ord,
Gud fra høye himmel.
Kom til meg med din nåde stor
Og gi meg kraft,
Og gi meg lys,
Velsign meg i din vrimmel.
La meg få se og høre nå
Din stemme, dine engler.
Du gir meg av ditt skuebrød
Og løfter meg fra jorden.
Til deg, til deg jeg søker visst
Og går på dine veier.
Du tar meg inn i huset ditt,
Velsigner meg med under.
Ha takk for alt, for liv og sjel,
For dansen mellom venner.
Og form meg du i kjærlighet
Og gi meg alt jeg trenger.
REISE
Jeg har vært på ditt hellige berg
Og sett dine fingrers gjerninger.
Du har reist meg opp fra myr og is
Til ditt hellige paradis.
Jeg har sett ditt ansikt stråle.
Jeg har reist gjennom verden
I natt og tåke, og fulgt dine spor
Med en inderlig glød.
Du bor i mitt hus.
Ditt ord er en åpen dør
Som viser oss veien til Gud.
Du er rik, du er alt. Din nåde er stor.
Du gir oss tid og krefter.
Og livet er lagt i Gud Faders hånd
Som frelser, velsigner barnet,
Og løfter oss inn i sin herlighet
Før lysene slukkes for alltid.

Side 8.
FØLGER DEG
Fra mystiske farger i fjellet
Til mysterier i skygger og speil,
Følger jeg deg på veien,
Ser deg som barn og synger
De deiligste melodier.
Jeg følger din utvikling i språket
Og ser at du formes til ungdom
Og velvoksen dame på landet,
Og hyller deg med mine ord
Som kommer som gull.
Jeg fløyter deg frem på stien
Og bærer deg lett over grenser.
Du evig grønne pike
Blomstrer av nærhet og varme
Og gir meg det hellige kysset.
SOLEN
Fra det mørkeste ser jeg solen
I tusen millioner farger,
Som vev fra Davids tempel,
En edel og vakker gave.
Og solen danser i gråblått
På skiftende bølger på havet,
Og fuglene synger mot våren
Og bygger sitt reir i lunden.
Det stråler av søsken på veien
Som kler seg i regnbuefarger.
Og den som elsker en annen
Får kjenne hvor skoen trykker.
Solen forsømmer seg ikke
Og stryker oss mildt i håret.
Forkledd som en engel står den
Og lyser når natten sover.

Side 9.
NYTT LAND
Et annet land, en annen by.
Flukten fra mitt epletre
Skal vise vei.
Der borte er mitt nye hjem.
Bak mørket stiger lyset
Som stråler mot min hud
Og skaper nye spor i sjel og sinn.
Havet bølger inn mot land.
I neste vendepunkt er jeg på flukt
Til Israel, mitt nye hjem,
Til fredens himmelborg.
ØY I HAVET
Det steg en øy i havet,
Der ingen øy har vært.
Der steg en sol fra øst mot vest,
Og jeg var nesten blind og døv
For alt som hadde skjedd.
Hver dag i livet stiger ord.
De løftes frem av nådens barn.
Jeg går i lyset, favner alt
Som bæres høyt i kjærlighet,
Så alle kan se og høre.
Jeg stiger på en øy i vest
Som roper som en gammel foss.
Jeg stiger mellom lyng og grav
Og hører stemmer fra Israel
Som synger Halleluja.
SNØ
Snøen danser med høsten,
Med navnet ditt,
Danser deg hjem til døren.
Snøen kommer til ditt hjerteblad
Og setter nye spor, og skriver: vennen min,

Jeg kommer snart med eventyr, kjærlighet.



Leave A Comment