 |
| Richard Larssen-Ill. |
Side 1.
FJORD
Alltid er vi her
Ved fjorden, født
I lengsel etter land og folk
Som gir seg selv for slekten
År for år
Mens fjellet står som bauta over oss,
Forundret over alt,
Og skogen synger salmer: –
Ekorn, bær og blomst, en sti
Til noen kjære.
Alltid er vi her og passer på
Når båten kommer,
Når kvelden kommer
Og ingen er igjen,
Og fjellet suser gjennom alt
I hjertet mitt, et hellig rop,
Et ord om lys og liv
Langt bortefra.
Emanuel.
JEG VET
Nå vet jeg døden snakker,
Vrir seg over åsen,
Kommer inn og stenger dører,
Reiser seg som mørke trær
I natten, skjuler seg
Når dagen kommer, solen stikker frem
Som barnet fødes
Og gir til kjenne myke lepper,
Lyd som dirrer, skjærer navn i fjell,
Et evig språk, signal
Over alle grenser,
Kjærlighet til livet, kroppen puster,
Lengter etter nytt, mirakler skjer
I denne tid på Sions berg.
Kongen lyser fred til alle,
Kulden viker, skyer, bølger ror.
Landskapet er strukket ut
Til glede, fest, velsigner alle
Barn, greiner, frø
Som summer gjennom alt i rommet.
Side 2.
KOMMER DU?
Tause står de, ingen før
Har sett en sådan pryd, en slekt
Av liljer, tid som strømmer på,
Som trosser døden.
Mesteren er her, de levende
Er kledd i hvitt som engler, ser og lytter,
Møter folk som strømmer inn,
En flokk fra alle verdens hjørner,
Store, små, en folkehop
Forvandlet i kjærlighet, et bad
Av lys og himmelånd.
Hvem sier jeg er festet bort,
Er født i armod, fattigdom, er lyssky,
Rest av gamle hus, et lauv
Fra skogen, vissent strå
Som møter opp i tåkeglans
Bak skyer i det blå, en neve stor
Og født til liv i ham?
ORD
Ordene siler gjennom vegger, tak,
Kommer til oss, lyser
Og traller som glade barn
Med hjerter som klapper, danser og ler
Med ord over alt, ord
Som smaker så godt,
Et budskap i alt som flyr mellom oss
Forelskede par, menneskebarn
På sin vandring fra vugge til grav
Med kjærlighet, håp om å finne den ene
Som lyser opp verden
Og fører oss over det bitre hav
Til det hellige land.
Ord med blod og ånd
Som er pyntet til fest, båret av engler,
Kjemper i motvind og seiler i medvind,
I kraft til dagen som skinner
I enkle ord om kjærlighet, i glede
Over barnet som er født.
Side 3.
TRØST
Jeg søker de levende,
Trøst, en vei å gå
Med budskapet, nåden til alle.
Høsten forsvinner
Og kommer igjen synlig.
Du gir meg tid, blomster, en mynt.
Talentene daler i alders hvile.
Jeg måles igjen og igjen:
Temperatur, statistikk
For gammel og ung
Med vinger som bryter seglet,
Sprenger seg frem
I fugletrekket.
Trøst mitt folk, trøst
Med bær og frukt, korn i tusen fold.
Så mange som stjernene synger,
Skal bli synlig en dag.
Med tiden skal alle se underet
Som bryter frem
Med de levende over alt,
Som brus av hav.
BUDSKAP
Fornemmer budskapet, hilser
Med gråe hår, bebreider ingen.
Alle har sin tid, et mål av gull
Som følger oss på reisen.
Uten skyld, lytter, tar imot ordene, lyden
Som bærer retten til torgs med vinger,
Ser, tror, og kan tyde skriften,
Ordene får mening, bærer oss.
Utenfor larmer byen, og regnet taler,
Vinden løfter tak, siler jorden.
Alt føyer seg sammen i rastløse greiner
På treet som stiger og synker med oss,
Som taler samme språk
Om nåde, håp og kjærlighet.