 |
| K.Herredsvela-Ill. |
22.
HØST
Du skal ikke glemme høsten
Som kommer med bronseblader.
Og vinden i havet roper
Med ekko i fjell og fjord.
Trærne svaier med greiner
Som danser med våkne skuldre.
Og jorden blenker i lykter
Fra himmelhøye fyr.
Og skogen spraker i farger
Og vinker til alle som kommer.
De skjønner nok det er høsten
Og spiller på gamle strenger.
VÅR
Når snøen smelter i fjellet
Og fossen stuper mot havet,
Da springer lam og killing
Med bjellesau og geit.
Og solen stiger med glødende ild
Og vekker jorden til liv.
Og den som møter sin elskede
Er ikke ensom mer.
Og vinteren gjemmer sitt kalde horn
Og vinker fra Glitretinden.
”Kom ikke med snø i april,
Men festkledde tre og blomster”.
Og lyngen nikker med klokkeklang,
Og barna danser tango.
Latteren springer i bekk og elv
Og takker for alt i livet.
23.
VINTER
Himmelen ligger stille
Over bakker og fjell. Dalen er kald
Som et vinterslott,
Og lyset kommer fra en stjerne.
Det rimer over tak og eng.
Markene er hvite,
Men himmelen glitrer i krystall
Og kongelige perler.
Frosten kommer til oss en natt
Og puster i snø fra havet.
Stormen uler i hus og fjell,
Og båtene søker redning.
Stille rir stormen en dag eller to,
Så er det rimfrost og måne.
De elskede møtes til vinterfest
Og kysser så snøen tiner.
GRAN
Det er mange graner i skogen vår,
Og veier til hel verden.
De grønne lyshorn skjelver,
Og skyggene legger seg bak
Som skulpturer i snøen.
Tusen grantre stikker opp
Som fingertupper
Og nikker og neier til hele verden.
Det er granskogen som bygger
Huset ditt.
Grantrærne er ikke bekymret
For morgendagen.
De står og lyser til tiden er inne
Og skogsmannen kommer
Med sine skarpe klør.
Skogen puster sammen med oss,
Så vi har noe å tenke på
Når skogen synger.
24.
TID
Når vi stopper,
Stopper tiden.
Når bladene faller av treet,
Blir det helt stille.
Når vi dreier oss bort fra lyset,
Kommer mørket,
Og tiden slipper taket
Til en kjær venn.
ORD
De unevnelige ordene
Som vi føler, men ikke kan si,
Hjelper oss i sorg og glede
Til å ta de beste valg.
Ord er ikke for store eller for små.
Men vi må lete etter de rette ordene
Som kan bygge vår fremtid
I det unevnelige livet.
EN GÅTE
Ordene er nøkkel til noe vi vet
Som skal bli noe mer
Hver dag i livet.
Visdommen bygges opp fra grunnen
Og løfter oss til et høyere nivå,
Der vi kan gå ut og inn av dører
Til vakre rom
Der alle vet hvem vi er.
FOLK
Det virkelige folket og de virkelige ordene
Hører sammen i lyset.
Tankene holder ingenting skjult.
Følelsene skaper mennesker
Som påvirker tidens underfulle kraft.
25.
TAKK
Jeg takker for ordene
Og for barndommens åkerland.
Jeg takker for drømmen
Som har gitt meg større kunnskap
Om barmhjertighet.
Visdommen rekker ut sin hånd
Til fattige og rike.
Og jeg ber om de rette ordene
Som forvandler og skaper
En ny virkelighet.
Jeg takker for jord og himmel.
Skapelsen er Guds verk. Og tiden
Som holder oss i sin favn
Som et diebarn, og fyller oss med liv
I kjærlighetens lys.
JEG HAR SETT
Jeg har sett alle skogens blomster
Og alle skogens trær.
Jeg har hørt sangen ”Om å leve”
Som et lys på jorden.
Jeg har sett en himmel med stjerner,
Og engler i rommet.
Alt er en gåte for store og små,
Men Gud har en plan.
Jeg har sett båter på havet
Med kurs for Amerika.
Mens fly sprenger grenser
Til stillhet og ettertanke
Har vi nøkkelen til evig liv.
Jeg har sett tiden fly bort
Som fugler fra rede.
Ingen drømmer kan erstatte tid.
Snart skal også jeg dra.
Hva er da tid, annet enn en plattform
Til nye reiser.
26.
ORD
Ord lyver ikke, selv om de blir sagt
Uten tanke på mottaker.
Ord søker mening
Og kommer til oss som nærværende
Glimt av sol og stjerner.
Ord kommer igjen og igjen og spres
Som lyset spres over hele jorden.
De er ikke halvhjertede,
Som mennesker kan være,
Men ekte som vann og brød.
Konstant nedbør av ord
Gir en overfladisk pust,
Og meldingene kan føre til blindhet
Og uro i sjelen.
I begynnelsen kom ordene
Som lys fra klar himmel,
Og favnet alle mennesker.
I dag blir vi rastløse av mange ord
Og må søke tilflukt i hytter
Og avgjemte huler i ødemarken.
Men ordene gjør sin gjerning,
Og er oss til hjelp
For å løse gåten og mysteriet
Om våre innerste tanker.
LIVET
Livet er en måte å bevege seg på.
Selv om himmelen er tåkete,
Kan vi finne trøst i livet.
Livet folder seg ut i stillhet
Og reiser oss fra støvet.
Gjennom livet kan vi se en ny dag
Og kjenne veien.
Selv om klokken går
Og livet raser på stiene,
Har vi utsikt til virkeligheten og målet.