 |
| M.Skjelbred-Ill. |
22.
KLÆR
Vi kler oss i færøysk grasåker
Med sol på skuldrene.
Vi kler oss i aviser
På vei til andre siden av fjellet.
Vi kler oss hver dag
Med pust fra havet.
Vi er flyktninger på vei
Til en åpen dør.
Og treet vokser, generasjoner
Går frem med tiden.
Og klær blir til lys som vinker
Og forteller om alt
Som beveger vår navle
I skaperordet.
TREET
Fugler bygger reir,
Mennesker gjemmer seg for solen
Som vokter hav og land.
Treet gir tillit, som fjellet.
I storm og regn er treet det samme.
En tornebusk finner rom
I ørkensand, en hvitveis i norsk natur.
Treet puster og hvisker hemmeligheter.
Alt er blitt til i tåken.
Ut av vinduet skimtes en øy i havet.
Og kirkeklokkene kimer.
Vi vandrer fra land til land
Og kler oss i kjærlighet.
Visdommen baner vei i mørket.
Jorden blir mykere.
Noen steder slår treet røtter
Og kan vokse seg sterkt,
Men i Norge er det ikke lett
Å være vis i ordet.
23.
HAV
Jeg beveger meg på havet.
En båt er mine føtter.
Jeg hører bølgene, og ser brenningen
Som roper i det fjerne.
Bevegelsene skinner i solen
Og spisser seg mot måne.
All skapningen tier
Mot havets bulder.
Dråper av hav bor i regnet.
Jeg bor i en båt på havet.
Min ektefødte datter seiler
Til en ny vår.
Jeg føler meg fremmed
Og blir dradd hit og dit i verden.
Men himmelen holder meg fast,
Og er mitt anker i livet.
PUST
Jeg puster, fisken puster,
Skogen puster
Og huset puster.
Jeg bor midt i verden,
Og går som en skygge.
Jeg er et speil av solen
Som puster meg i nakken
Og følger meg hver dag.
Jeg puster meg utørst
Under stjerneblomster.
Jeg vokser, og kysser klippen
Som gir trygghet og fred.
24.
VI BÆRER
Vi bærer dagene med oss,
Kvelden og natten.
Vi bærer de fremmede
Som bor i eksil.
Vi bærer restene av verden
Som skriker og stønner.
Vi bærer hverandre,
Og håper april.
Havet er bror og søster,
Jorden er far og mor.
Røttene strekker seg i mørket,
Og vi skal snart feire jul.
BYEN
Byen brenner.
Havet koker og lyser
I hvite skjær.
Byen taler til meg:
Huset står ferdig og venter,
Huset står ferdig og venter,
Og naboen venter.
Alt jeg ser og hører
Er byen mellom høye fjell.
Jeg skimter månen,
Og flyter på is
Til en by av telt,
Der havet skyller i land
Og alle gråter.
Jeg beveger meg rundt
Og ser etter vrakgods
Til en ny by.
Jeg vil bygge et nytt tempel
Og hus med mange rom.
25.
TA IMOT MEG
Jeg har overlevd
Som menneske,
Og danser på veien
Som lyser.
Jeg danser med roser
Og nellik
Og samler øyeblikk
Til nye vers.
Jeg søker feste i ordet,
Og avgrunnen er diger
Som en løvemage.
I ordet taler jeg språket
Som søker ditt hjerte.
Noen tar imot
Den ensomme pilegrim.
Og sjelen blir løftet
Til det hemmelige rommet
Bak stjernebyen.
VENTER
Jeg venter på deg
Under eiketreet.
Jeg venter fredsfuglen,
Og mitt hjerte smelter.
Jeg venter dine øyne.
Du lytter min pust.
Jeg kysser din panne,
Og alt blir glede.
Jeg venter i livet
Under epletreet.
Jeg ser på frukten.
Den er søt og god.
Du er den eneste.
Jeg vokser i deg.
Min øyenstein er du.
Jeg elsker navnet.
26.
VÅKNE
Når du våkner
Er huset ditt rent, og pyntet
Som en frodig dame
Med sminke og nye glass.
Vi samler oss i huset
Og runder av møte
Før natten griper inn
Med et hemmelig språk.
Du våkner imot meg
Som en sjel i huset.
Og jeg tar imot alt,
Dine smil og tårer.
Vi gir av hverandre
Til øynene slumrer,
Og fuglene kvitrer
I en blomstrende hage.
SOL
Solen står opp
Som en kjærlig mor,
Og høsten kommer
Som en oppløst setning.
Jeg syr og vever
Og kjenner farger.
Når solen lyser
Er livet alt.
27.
LUFT
Hvor mange vinger har vinden
Som regjerer over hele verden?
Hvor mange engler har luften,
Som gir liv og trøst?
Luften hviler på våre skuldre
Og får hjertene til å slå.
Luften svever i rommet
Og rekker ut sine hender.
Som en himmelstormer
Farer luften i syn og drømmer.
Den speiler vårt liv
Og syr navnet på jorden.
Vi planter kornet, og spiser frukten.
Vi går fra åker til åker
Med budskap om fred.
Det ordet forkynner – er kjærlighet.
Og ordet har vinger,
Som luft og blomster.
Englene svever som frø i luften
Og gir oss nye krefter
Og håp for reisen.
BIND
Jeg er ikke blind.
Jeg ser,
Og har frodige lepper.
Jeg lyser på veien,
Og plukker ord –
Som brød for sjelen.
Jeg sover godt,
Og våkner til solskinn
Over Husafjellet.
28.
SPØRSMÅL
Jeg har mange spørsmål
Som en dronning,
Og spør i vinden etter svar.
Jeg spør maurdronningen
Etter lykke i livet,
Og speider arbeidernes kamp
For å bygge huset.
Jeg holder meg til jorden
Og det landskapet som lever.
Jeg søker i ordet,
Og finner visdom der.
Jeg prøver koden som åpner låsen.
Jeg tar som gribben
Lys og luft,
Og takker for maten
Før alt er over.
Mitt hjerte er delt.
Jeg har mor og far.
Men, hva er hemmeligheten med livet
Som troner over alt
Som en skatt av nåde?
29.
ØYNER SER
Ved siden av meg går en blind.
Det er et ord som leter etter meg,
Sier en medvandrer.
Jeg roper, og noen svarer i mørket.
Kanskje er det en blind
Som åpner sine lepper for navnet
Som går forbi?
Da hører jeg en stemme fra rommet:
Kom til meg.
BARN
Kjære, ta ikke huset ifra meg.
La meg bo her.
La meg bo i ditt navn.
Se barnet som sover
Og drømmer om kjærlighet.
La ingen våkne med tårer.
Gi dem fred i ditt hus.
Gi oss navnet ditt,
Så vi kan leve i lyset,
Og elske vår neste.
Gi oss et evig håp i ditt ord,
Som er brød for sjelen.
Vær far for dine barn,
Og lær oss å dele navnet.
Kle oss med din kjærlighet,
Så vi kan bo i ditt hus
Så lenge solen lyser fred.
 |
| M.Skjelbred-Ill. |