 |
| K.Herredsvela-Ill. |
17.
KIRKER
Det dreier seg om kirker
Uten vegger og tak.
Jorden er en kirke under blå himmel
Med stjerner som lyskupler
Og syngende engler.
Mange kirker lyser klart,
Mens andre kirker forfaller
Og blir til varehus
For ulike anledninger.
Kirker flyr med vinden, og blir borte
I byråkrati og makt.
Som hysteriske fjell toner kirkene
I samfunnsdebatten.
Nesten motvillig åpner de dørene
Så vi kan komme inn.
Mange kirker blir nesten sprengt
Av mennesker som søker
Ordet og veien, lyset og livet.
De holder om hverandre
Og lyser av kjærlighet.
Det er en ny fødsel i kirken,
Og himmelen er åpen for alle som lengter
Etter en levende Gud.
DRØM
Hvordan kan vi drømme om lyset
Når vi lever i mørket?
Hvordan kan vi se, når alle er blinde?
Jeg kan drømme om bokstaver og ord,
Men det er først i smeltedigelen
Livet får sin form.
Jeg strekker meg etter hellige hjerter
Som lever i lyset, og som drømmer
Om forsoning mellom alle folk,
Mellom mørke og lys, nord og syd.
Men bare i navnet kan forsoningen finne sted.
Da er vi engler.
18.
NY TID
Vi lever lenger, reiser oftere,
Reiser fortere, og snakker i strenger
Som går over hele kloden.
Tiden strømmer imot oss
Og vi flyr nakne
Mot en uviss fremtid.
Vi lever med fjernkontrollen
Som med en vi elsker,
Og trykker oss frem til nye hjem
Og steder med nøyaktig sikkerhet.
Tidens bilder fra verdensrommet
Og andre siden,
Strømmer som fisk i stim
Og dykker ned i dypet.
Vi skriver på mange språk
Som ledes inn i en rør
Som tolker – og oversetter sirlig
Ord for ord, meter for meter.
Bilen står klar til utflukt
Og Pizzabakeren er informert
Via sms, og kommer med utvalget
Til en overkommelig pris.
I jobben byttes maskene
Og slektninger kjenner ikke hverandre
Selv om vi er i samme båt
Og elsker å være mennesker.
HUSET
Jeg maler huset blått,
Så det kan ligne en fugl
Som gjerne vil flytte inn.
Hele sommeren har den pikket på ruten
Og vært nærgående.
Jeg maler huset blått, så det skal vise igjen
Mellom fjell og grønne trær,
Jeg filosoferer over fargene og livet.
19.
SKYGGE
Jeg er vel en skygge av alt,
En fugl som bor i grønne enger.
Jeg er en glimt av solen,
En formasjon,
Ikke så ulikt andre
Som skjelver for å vise seg frem.
Jeg er en fugl i ditt rike,
På leting etter den ene som var her
For lenge siden.
Jeg lyser dag og natt i landskapet
Etter spor som kan lede meg
Til visdom i kjærlighet.
ORD PÅ ORD
Jeg undrer meg over ordene som kommer
Fra vest og øst
Og leirer seg i tankene mine
Til smukke vaser og dikt.
Jeg undrer meg over nordlyset
Og de blanke sommernetter
Som griper tak i meg – stille, stille,
Som på tøfler.
Ord på ord kommer gjennom rommet
Og dreier solen trill rundt,
Så jeg må sitte om nettene og notere
Til flo sjø ved Berlevåg.
Ordene taler, – og jeg lytter etter spor
I en endeløs strøm av meldinger
Som flyter i luften
Og leirer seg i mitt indre.
Jeg undrer meg over himmelhjulet som dreier
Hele menneskeheten rundt
Som på et sirkus.
Og dette er vår bolig.
20.
VED HAVET
Jeg sitter ved havet
Og ser på bølgene, og de høye fjell.
Jeg ser på dypet
Og undrer meg over horisonten
Som lyser i blått.
Jeg sitter og følger fuglenes vinger
Rundt min egne kropp.
Men noen farer i dypet
Etter brisling.
Jeg sitter ved havet med en salme
I mitt hjerte.
Et løfte fra den vise Salomo
Gjør meg sterk.
Jeg ser strømmen av vann som virvler
I en sirkel, og skaper uhygge i bygda
Som har mistet så mange.
Jeg ser lykter på himmelen
Som gir av seg selv til de etterlatte.
Men en gang skal havet løftes
Og himmelen skal ta til seg alle barn
Som har vært skjult i navnet.
DRØM
Etter mange år
Har jeg oppdaget drømmer
Som lokker meg til å tro
På kjærlighetens lyse vår.
Jeg drømmer i tiden
Som reiser forbi oss
Med følelser og ord, med bilder
Av han eller henne.
Etter en lang natt
Kan jeg drømme videre
Om å være til for hverandre
Når vi trenger det mest.
21.
DEN ENE
Den ene står med lepper
Og tar imot med åpne armer.
Min elskede kommer
Med varme ord
Som beveger mitt hjerte.
Hennes hår er frodig
Som hele kroppen.
Hennes øyner er som juvel og gull,
Og minner om en prinsesse
Fra Jerusalem.
Den ene var her i drømmer
Og gikk forbi mitt hus.
En dag skal jeg møte den ene igjen
Bak himmelhav,
I evighet, hos Gud.
PUSTE
Jeg kan ikke puste liv i fjell,
Eller vekke opp døde,
Men jeg kan være et kronblad
I det evige lyset.
Jeg puster i en åndelig verden
Og hviler i fruktbare hager.
Jeg ser etter åkerlandet
Og tenker på Gud.
Jeg går over fjell og vidder
Og er som et skjelvende tre.
Jeg puster og peser i livet
Før ordet kommer inn.
Jeg har et hjerte som brenner
For navnet som gir fred,
Og dypper mitt hode i olje
Og salver i kjærlighet.