 |
| K.Herredsvela-Ill |
5.
BARN
Dine barn skal fly
Jorden rundt, jorden rundt,
Og strikke et plagg
For den kommende høst.
Sammen skal de veve et bilde
Som hele verden må se.
Den mørkeste natt skal de ta i sin hånd
Og male med begeistring.
Dine barn skal fly med gullringen på
Som et tegn på evig troskap.
De skal lyse i rommet
Og gi av seg selv.
Når bildet er ferdig, er reisen slutt,
Og porten er åpen til festen,
For alle vil inn til David og Gud,
Og fly fra den store trengsel.
SOL
Vi ser på solen,
Og den ser på oss med vidåpen munn.
Vi lengter, og smiler tilbake
Som barn med et løftet ansikt.
Vi bøyer solen ned til oss,
Og sprer lys på våre barn.
Vi hilser solen velkommen i nord
Og kysser vår hellige gjest.
Vi flyr med lette vinger en dag
Og synger i sommervinden.
Og fuglene synger som aldri før
Under himmelens tegn i regnbuedrakt.
Det er bryllup i epletreet.
6.
LYTT
Vi lytter til døden,
Vi lytter til livet,
Og killingen danser i graset med meg.
Vi ler av hverandre.
Jeg lytter til vinden.
Snart er det sommer, og alt er en dans.
Jeg lytter til stillheten,
Lytter til lyngen som blomstrer.
Og fuglene vet det er kraften som roper
I urgammel skog og stjerneblomster
Når himmelen maler seg selv.
Så flyr de sin vei over blågrønt
Til et varmere land.
Og jeg er alene igjen og lytter.
Det er visst bølgene jeg hører nå?
EIE
Ingen kan eie den andre.
Var du min elskede,
Var du likevel din egen herre
Med liv og sjel.
Selv kan vi ikke eie vår kropp.
En sterkere makt må ha omsorg og pleie
Fra fødsel til grav.
Livet er skjørt, og må dekkes til
Om vinteren.
Hus må isoleres. Vannrør tåler ikke frost.
Vårt hjerte tåler heller ikke frost.
Bare kjærlighet kan erobre.
Den ene brenner for den andre
Til lysene slokkes.
Og flyttebilen kommer
Ganske stille.
7.
ET LAND
Landet består ikke bare av mennesker.
Fjellet kan vitne om det.
Et land kan ikke glemme sine kjære.
Vi er utvalgt av alle
Som er født i tidens vandringshall.
Kjærlighetens språk er livet,
Blandet med kirkeklokker og honning.
Livet i vandringshallen,
Som er et stykke romantikk,
Må beskyttes for enhver pris.
Hele naturen er med i prosjektet
Av å lytte og se det usynlige.
Og menneskene speider etter holdepunkter.
For å oppleve hjertet rent.
ENSOMHET
Ensomhet er en farlig ting.
Utenom sykdom og død, er ensomhet noe for seg.
Vi våker over de som sover
Og planter blomster i tilmålte rom.
Vi kjenner oss som slekt og venner,
Men blir forlatt av de mektige.
Ensomhet uthuler menneskene
Som er ferdig for Lofoten og lofotfiske.
Vi lever i taushet,
Men har våkne øyner som roper
Og ber om en ny vår.
Å være ensom i en stor by,
Krever utrusning – som til en polferd.
Jeg er frivillig
Og møter meg selv i døren,
Og utbryter med forferdelse:
Og utbryter med forferdelse:
Kom jeg eller gikk jeg til Paradis?
Livet taler i mitt hjerte om de siste ting.
8.
I DYPET
Vi dreies nedover i dypet.
Bokstavene røres til for en ny sang.
Vinden dreier mot vest,
Og engelen tar i oss.
Trærne svinger og gynger,
Og fuglene er borte.
Månen er i skjul for de vise menn,
Men barna ser lyset.
Det dreier seg om jul i verden.
Stjernen peker mot Betlehem og stallen.
Englene synger navnet i kor
Og velsigner barnet.
ORD
Jeg trenger bare et lite tegn
Av kjærlighet,
Så tror jeg, og håper alt
Ordet forkynner.
Litt lys i hjertet
Får hele mennesket til å lyse.
Forvandlingen skjer hver dag
Hos dem som tar imot ordet.
Vi kjenner hverandre på lyset
Vi stråler på veien.
Våre avtrykk er godt synlige
For alle mennesker.
Jeg drømmer om røttene
Som stråler fra alle kontinent.
Ordene er frukten og livet
Som holder oss våkne.