 |
| K.Herredsvela-Ill. |
ALT
Alt dreier seg om livet,
Egentlig.
En kald morgen, kalde føtter.
Den første natten
Under åpen himmel
I et fremmed land.
Mors tanker, fars tanker.
Elven som renner, havet som bølger,
Kornet som suser,
Natten som kommer imot oss
Og sier adjø.
Livet bor i oss.
Langsomt går vi frem.
Vi kan ikke ta tiden tilbake.
Vi er lenket til historien.
Ordet skaper liv av mold.
Kan hende burde vi vite noe mer
Om kroppen, om ånden,
Lyset og veien.
Tiden eier oss.
Alt jeg har, er ditt.
Elsk meg, sier tiden.
MØRKET
Det dreier seg om mørket,
Som ble avslørt,
Og mennesker som fikk synet igjen.
Vi er lenket til mørket,
Men mørket skal ikke eie oss.
Vi favner lyset –
Hver gang vi klarer det.
Vi er fanget i slaveriets garn,
Og kjenner løgnen
Som ondskapens pust.
Mørket kryper i vår indre labyrint
Mens vi roper etter navnet.
2.
TIDEN
Jeg er fange av tiden,
Og trenger en venn, noen å snakke med
Mens tiden kryper bort.
Ordene kommer til meg
Som bølger av vann, som frø i vind.
Og jeg merker tiden raser av sted.
Tiden holder meg våken,
Og gir meg livets toner.
Det er min glede og min trøst,
At jeg er elsket.
Tiden kler meg og former meg i lysets farger
Så jeg kan gå fritt omkring
Mens jeg ennå har tid.
DAGEN
Jeg erobrer dagen.
Det dreier seg om det viktigste.
Lyset gir oss en åndelig opplevelse.
I det innerste rom vokser spiren
Til et nytt tuntre.
Jeg vil ha med meg lyset
Som en søyle mellom himmel og jord.
Dagen er velkommen til mitt hus.
Hele livet vil jeg åpne døren
Så solen kan komme inn.
MORGEN
Jeg er ingen morgenfugl, men tar imot
En hellig gjest med ærbødighet.
Hver morgen ser jeg skyene
Som reiser forbi og vinker.
Og lyset stråler over fjell og fjord
Til mitt hagetre
Som lyser som en engel.
Og barnet kom til denne jord
For å gi oss alt i navnet.
3.
LYS
Det dreier seg om å elske, lyse,
Være til, og føde nye lys
For verden, ånde,
Være en forgjenger, veiviser,
En oase, en kilde
Som gir og gir lysfarger, ord som bærer
En hel verden med smerte.
Lys meg i møte med dine øyner, lys
I snø og is, dans med meg
Gjennom søvnløse netter, og hold meg høyt
Så jeg kan lyse videre
Inn i det blå.
Lys under åpen himmel, vær nær
Som en engel, trøst sårede og syke
Med et hellig hjerte.
Elsk meg før natten kommer,
Møt meg i døren med blomster
Og løft meg ut
Til en ny morgen ved havet
Der solen speiler kjærlighet.
ORD
Ordene komme til meg
Som sommerfugler
Og setter seg i graset, og flyr med lette vinger
Over åkeren, der solen puster
Og småfuglene lyser etter modne korn.
Ordene pløyer marken, og vokser
I mitt hjerte, og tar meg med rundt i verden.
Jeg flyr med SAS og Norwegian
Til barnet våkner, og jeg må synge
Godnattsangen og Lille Petter Edderkopp.
Ordene våker over meg,
Og minner meg på navnet som gir gjenlyd
I alle fjell. Og planter og dyr nikker
Til lyktestolpene, som forteller
Om veien til de levendes land.
4.
VÅR
Vi sitter under måne
Og fryser
Og drømmer om det som kommer
Et yrende liv.
Vi sitter under strømmer av skyer
Og venter en skjelvende vår
På frosne vinger,
Og solen som kommer snart.
Vi danser på golvet og venter
En vilter og vakker vår
Med småfugl og lauv i trærne,
Og fødsel av nye barn.
Vi sitter og teller kjærtegn
Av blomster som titter frem.
Og vinden hvisker i trærne
At nå er det vår igjen.
LYS
Vi speider i den bratte fjellrygg
Og stoler på Gud.
Der snøen og isen smelter
Stråler livet frem.
Vi bader i lys og kjærtegn
Fra morgen til kveld.
Livet har satt sine spor i oss:
Vi er begeistret for lyset og varmen
Som skaper alt nytt.
Det fosser i fjell og bakker.
Det strømmer av glede og sang.
Lyset forvandler jorden
Og skriver sitt navn.
Solen stiger og synker,
Og maler himmelen i fargeprakt.
Vi lever i håp om et evig liv,
Og åpner vårt hjerte for Israel.