12.
MIRAKEL
Det skjedde et mirakel på torget.
En lam ble frisk.
Hemmeligheten ble åpenbart
Når mannen gikk.
Mirakel på mirakel er jorden vår,
Og hver dag i barnehagen,
Og ellers rundt omkring.
Vi ser, og vi ser ikke,
Vi hører, men hører ikke.
Trær vokser, mennesker vokser,
Tiden går av sted – som en konge.
Og vi kan ikke gråte for det.
Mirakel lærte meg sangen.
Jeg synger om barnet i Betlehem,
Og den blinde som fikk synet igjen.
Jeg ser himmelen som en vakker hage
Med blomster, frukt og bær.
Jeg ser skog og sjø og fjell,
Og et slott med mange rom.
Englene blir vår familie.
Tiden er hvisket ut.
Mirakelet har skjedd.
Og alle verdens folkeslag møtes
I det hellige landet
Som stråler av kjærlighet.
Da er vi kommet hjem.
13.
STJERNER
En gang ville jeg gå etter stjernene,
Henge i en snor – og lyse
Ned på jorden, inn i alle hus.
En gang var jeg en Sereptas krukke
Som gav til alle som tok imot.
Og jeg skulle skrive ordet tydelig,
Så alle kunne lese.
Og bak tidens hjul, var jeg en engel
Som ble født til denne verden.
Og navnet er skrevet i mitt hjerte,
Som stråler av liv.
Jeg drikker melk og honning fra Sion.
MENNESKER
Jeg elsker mennesker,
Elsker språket, alfabetet, ordene
Som kommer flytende.
Alt vi velger på torget
Blir synlig. Ordene blir til mat
Og skaper lykke.
Jeg elsker disse ordene som taler
Rett til mitt hjerte.
Jeg elsker reisen med toget
Til verdens ende.
Jeg skal kjempe, le og gråte.
Men frem vil jeg. Ja, selv en dverg
Kan komme frem med budskapet
Når tiden er inne.
14.
REISE
Jeg vil reise langt.
Skriften på veggen, skrifter.
Ser på eiendommen, ser
Alt er fånyttes. Ingenting
Kan vi ta med.
Syv høyder i verden, syv byer,
Syv kontinent. Alt blir igjen i mørket
Når lysengelen kommer.
ALT KOMMER
Alt kommer til sin tid.
Amerika, Jerusalem,
Eiendommene, huset med navnet,
Femti mål jord.
I går så jeg en sommerfugl, en blomst.
Isrosene er borte, doggen, alt
Smelter i sol.
Isen glir ned av vinduet
Og jorden blir varm.
Alt kommer fra havet:
Fisken, skip, bølger, flyktninger.
De kommer fra øst og syd
Med arr i kroppen,
Hjertene banker for fred.
Jeg måler ordene, navn,
Og teller tårer i en omstridt by.
Pass for en hel verden rulles opp,
Engler dom daler ned i sky.
Jeg bøyer meg i støvet.
15.
TESTAMENTE
Fremtiden er mitt testamente,
Fremtiden lever jeg nå.
Mine barn ser alt som skinner,
Modne epler, korn, vann fra kilden.
Fremtiden er lepper med ord
Som kommer,
Og navnet som preger de hellige
I byen som lever i lyset,
Over alt.
Mitt testamente er sjelen, ånden
Som følger meg
Til min elskede fremtid.
MÅNE
Jeg har sett månen.
I går så jeg stjerner i natten
Som jaget mellom trærne,
Som bor i mitt indre.
Og lyset traff meg,
Og jeg ble revet med.
Mitt hjerte revnet.
Jeg ble ført inn i en hall av gull.
Her så jeg min engel.
Månen blør, en måne
Bøyer av for solen.
En rød måne vitner godvær,
Og jeg kan drømme.
Månen taler, og jeg kan tie
Under stjerneteppe.
16.
HUS
Mitt hus er ditt hus.
Og her bor vi alle
Mens solen ruller på banen
Som en langdistanseløper.
Solen vekker meg
Og månen gir meg søvn. –
Alt til sin tid. Og kraften kommer
Natt og dag. Energien
Løper om kapp i huset.
Regnet kommer. Det drypper
Fra taket. Jeg gråter ikke.
Jeg tenker på lykke
Og glade barn.
Jeg synger om Jerusalem.
Og huset åpner seg
Som en glassdør mot havet.
REGN
Regnet gråter
For all uroen i verden,
For alle flyktninger,
Og krigen
Som sprer redsel og gru
Over folk og land.
Regnet gråter
For stemmen som stilner,
For alle som går tapt
I vulkanen som tærer
Livet og døden.
Regnet gråter
For alle folk som sover,
Og for de forbrente barn
Som aldri får vende hjem
Til sitt eget land.
17.
HUSET
Med kvalt stemme
Lukker jeg døren.
Solen holder meg våken
Og lyser meg frem.
Jeg gråter som barnet.
Jeg har ingen havn.
Regnet siler,
Og månen er svart.
Jeg sover i støv og aske
Etter novembernatten.
Mitt navn er hvisket ut,
Og huset er brent.
Det som er igjen, er muren
Og et kjellerrom.
Men jeg lever.
18.
VANDRE
Jeg bor ikke,
Jeg vandrer videre.
Jeg flyr over jorden
Og finner roser.
Hver time gir nye glimt.
Jeg er et øye som ser,
Et øre som hører.
Jeg taler med stjerner.
Jeg vandrer i ondskapens verden,
Og finner meg selv
Blant venner og slekt.
Jeg strekker meg mot lyset
Og leser skriften.
Jeg synger som nattergalen,
Og sørger over tiden
Som blør –
Som en brennende natt.
Sverd og ild vekker meg,
Og jeg kan ikke tale.
Stum av skrekk må jeg sove
Til en ny dag.
19.
HAGEN
Der finnes en hage
Med vidunderlige blomster
Og frukt som vekker sjelen,
Og får mennesket til å se
Et lykkelig øye.
Jeg vandrer i byen
Og leter etter denne oasen
Som roper av kjærlighet,
Så snøen smelter
Og elvene blir til levende vann.
Bak ugress og lyng
Og gamle røtter,
Finnes en kilde, en hage
Etter mitt hjerte, en himmel
Skjønnere enn roser.
Og en røst taler til meg,
Og hvite engler synger
Før jeg våkner.
ÅKEREN
Kornåkeren, gullåkeren
Ble til en brødåker
Hvor alle mennesker i hele verden
Kunne spise seg mette.
Jeg så slåttekaren
Som meide ned åkeren.
Hungeren spredte seg,
Og tusenvis av mennesker døde.
Men såkornet i jorden
Kunne spire til neste år
Og vekke nye folk til arbeid.
Barn kunne vokse opp i fred
Mens våpen ble forvandlet
Til plog og harv,
Og åkeren kunne modnes igjen
Til brød for menneskene.
20.
DU
Vi er forfulgt,
Vi sulter og er forbrent.
Vi er forbannet på jorden
Av mennesker som lever her.
Men vi elsker livet
Og har en Gud som vokter oss
Som sin øyenstein.
Vi går med ødelagte ansikter,
Forbrente kropper.
Vi vandrer over hele jorden
Med hvite hender,
Skinn og bein.
Bare på himmelbuen
Kan vi hvile vårt øye.
Bare i havet kan vi speile vårt ansikt.
Vår skygge hviler over jorden
Og skaper uro.
Men Gud har velsignet sitt folk.
Jeg er rolig i ordet
Som forteller om veien og livet.
Lyset skal følge oss,
Og jorden skal våkne under våre føtter.
Vi skal ikke for all tid gå på leirjord.
Snart skal vi gå i gater av gull
Og speile oss på tempelhøyden,
Hvor alle hellige samler seg
I troskap, tilbedelse og lovsang
Til påskeunderet.
STÅ OPP
De døde står opp
Av leirjord og ørkensand,
Fra havet og fra katakombene.
De døde skal leve med dem
Som vasker oss rene
Og lover en evig bolig,
Der vi skal møtes med jubelsang,
I Davids by.
21.
DRØMMER
Vi drikker ordene,
Synger de forbudte visene,
Spiser av frukten
Og påkaller de hellige.
Vi fornemmer gaven
Og tar imot med takk.
Vi løper langs murene
Og innvier byen.
Brødre og søstre
Med drømmer og syner,
Drikker av vannet
Som forvandler jorden.
Vi vokser i ordet,
Og styrken favner.
Vi blir til et folk
Med evige boliger.
Vi lever i lyset,
Og vasker vårt ansikt.
Alt som er skapt
Forvandles i lyset.
Snart er vi fremme.
Et øyeblikk stivner.
Alt er av nåde.
Vi lever i dag.
 |
| K. Herredsvela |