 |
| Richard Larssen-Ill. |
27.
ANSIKT
Jeg hilser deg, kjære, med åpen munn,
Og kjenner ditt ansikt blant tusen.
Jeg vet ditt navn, det er skrevet med gull.
Jeg elsker deg helt fra bunnen.
Jeg elsker deg mer enn engler i kveld,
Og jager fra fjerne strender.
Jeg sover i natten, og følger hans bud
Som skapte grenser, og solen.
Av hele mitt hjerte jeg elsker min venn
Som sover så smukt på sin pute.
Hun puster så mildt i renvasket ull,
Og drømmer om nærhet i lyset.
Jeg elsker i mørket med hele min kropp
Og speiler Guds himmel på jorden.
Jeg elsker en stjerne, og våknet opp
Til dryppende kyss på min panne.
VIND
Vinden stuper mot gras og lyng
Og river i hus og låve.
Jeg kjenner hvor liten jeg er på jord,
Et frøkorn som strever å leve.
Et ansikt bak vindu og kalde rom
Tvinger min penn til å skrive.
Hvem flykter i natten i stupbratt vind,
Og vet at englene roper?
Ditt navn er skrevet i ansiktet ditt,
Og budskapet synger i skogen.
Alle som lever skal kjenne og se
Øyner i vinden og havet.
Vinden flykter fra sted til sted,
Og har ingen ro til å hvile.
Som pilen farer den over land og hav
Og stuper med kraftfulle bølger.
28.
DU FANT MEG
Du fant meg,
Og jeg fant deg.
Det er språket som førte oss sammen.
Jeg elsker deg.
Du er kjærlighet.
Jeg må stadig se deg i speilet.
Du fant meg,
Og vi snakket åpent om alt
Og føttene trampet i takt. Det er livet.
Jeg fant deg i ordboken.
Navnet var gull,
Og munnen kysset med tårer.
Vi snakket helt til vi sovnet sammen
Et sted mellom to kontinent.
Nå drømmer vi om lyset som favner begge.
Endelig fant vi sirkelen
Og kunne bygge huset i kjærlighet,
Og elske enda mer enn før.
PERFEKT
Vi er sånn passe fornøyde,
Et nummer til hver fot,
Et mål for hver dag i året.
Du spør om jeg føler noe,
Om lengselen sitter i blodet?
Jeg stoler på deg –
Som er akkurat passelig varm.
For meg er du perfekt, og nødvendig
For barn og barnebarn
Gjennom hundre år,
Til stormen river båten i havet.
Sånn er livet på mine skuldre:
En utfordring jeg må bøye meg for
Til jeg har prøvd alt.
29.
ET STED Å REISE
Med lange år i vinterkulde og sult,
Reiser vi i vinden,
Reiser mot lyset på andre siden,
Der natt er dag,
Og blomstene spirer som i april
Hele året.
Vi reiser til gylne hager.
Og ingen forbød oss å smake
På frukten som var moden.
Der hadde vi syner om å komme hjem
Til dekket bord
Med nysyltet frukt fra fjellet
Som de gamle serverte.
I år med klage og frost hører vi nattropet
Fra en sprengfull måne som titter frem
Og forkynner i ensomhet fra stjerehavet
Om granskogen hjemme
Og stien til mor og far, og gravene
Til slekt og venner som ligger øde
Og venter på våren.
NY
Jeg fornyes i vårens lys,
Og ropes inn i varmen fra en kjærlig mor.
Min lyse hud strutter av glede og takk,
Og teller sauer langs veien.
Snart er sommeren over oss
Og nettene blir milde som blåbær
I varmen som slippes ut av solen
Som regjerer på de syv hav.
Jeg spirer, og øyner en blå himmel
Merket med fred og harmoni
Som forbereder seg til jul,
Da alle skal vokse i kjærlighet, håp og tro.
Jeg vekkes av vinden som blåser skyene
Og bølger med faste dansetrinn
Mot vår langstrakte, åpne kyst,
Til melodi av Grieg.
30.
APRIL
Storbyen surrer og rumler april
Ved inngangen til en ny sommer
Med blomster og sol.
Og vårens regn kommer,
Og eventyret begynner i hage og eng.
De lykkelige finner hverandre.
Øde klapper jeg teltet
Og vandrer videre på stien
Under en glødende sol.
Jeg favner det språket.
Og vårens tangenter får spille fritt
Mens lauvet klapper i rene hender
Til takk og pris.
Storbyen påkaller mitt hjerte nå
Mens fuglene svinger på greinen.
Jeg går gjennom dager og netter og år,
Og møter april under skyhøye hus
Og tenker på blomster i parken,
Og alle de andre.
MANDELTREET
Jeg løper under mandeltrær.
Jeg synger høyt i fjellet.
Jeg kjenner ingen andre her
Enn kjære, gode venner
Som flyr og flyr
Til Afrika når høsten kommer.
Jeg samler ord i mandeltrær
Og knipser tusen bilder.
Her er en skatt jeg kjennes ved,
Og utsikten er vakker.
Den som er en fugl i dag
Kan se seg selv i speilet,
Og tenke høyt om kjærlighet,
I buegang mot slottet.
Der bøyer prinsen hodet sitt
Og favner den ene
Som plantet mandeltreet.