 |
| Richard Larssen-Ill. |
16.
DYPT I SKOGEN
Alle sider vender opp.
Vismannen roper i døren,
Og noen svarer:
Dypt inni skogen bor et troll.
Jeg sover aldri i en skog.
Jeg er redd høye trær.
De strekker seg mot sollyset
Og ser ned på oss.
Dypt i skogen kommer tankene dine
Til å dreie seg om mat.
Vi må hjem til slottet
Og drømme om vismannen.
Det beste med skogen
Er at den gir oss lyst til å leve.
Skogen åpner sine dører
Og gir oss en gløtt av mysteriet.
Gjennomlyst av natten
Våkner skogen til en ny dag.
Vismannen roper til menneskene:
Se opp for skogen!
FJELL
Jeg går barbent over fjellet,
Og snakker med ur og hei,
Villgras og lyng.
Vinden suser i fjellet,
Og har et levende språk
I stormkastene.
Fjellet er farlig, som en bjørn
Som flykter fra hiet
Og gjemmer seg i skogen.
Jeg går blant menneskene
Og lærer deres språk.
Og jeg kan også plystre.
17.
TID
Tid er en tynn grense mellom alt.
Mellom to land kan tiden være knapp,
Og en må skynde seg over.
Tiden kan snu opp ned på folk,
Den kan sluke hele livet.
Tiden kan aldri trekke seg unna,
Men er der vi er
Som barnevakt eller venn.
En glir lett gjennom tiden
Som har svømmedrakten på.
Tiden kan ikke forvinne
Uten fingermerker.
La oss finne tid til å møte hverandre
Før labyrinten stivner
Og vi er et frossent skall
På vei til stillheten.
Hvordan kan vi unnslippe drømmen,
Og tiden som bærer oss
Gjennom tykt og tynt?
Hvordan kan vi leve med lukkede øyelokk
Og et frossent hjerte?
Tiden er endeløs,
Helt til forhenget revner
Og trærne mister sine blader
Og blomstene mister sin glød.
Før vi flytter er tiden det eneste
Vi kan klamre oss til.
Selv i den ellevte time
Er tiden vår tilflukt og paradis.
Før vi går fra et liv til et annet
Har klokkene ringt i tårnet
Og tiden er rullet inn.
Og lyset kommer tilbake for fullt
For å redde sjeler fra avgrunnen
Med tro, håp og kjærlighet.
18.
LENGTER
Jeg lengter etter de kalde skogene
I Canada, og prærien.
Jeg lengter etter hytten i villmarken
Der bjørnen lusket.
Jeg lengter etter alt som roper i min sjel.
Sannheten om livet lyser.
Det gjelder å være våken nok
Til å se veien, og kjenne kraften
Som helbreder.
Jeg lengter etter den ene,
Som kaster alle ting bak sin rygg.
Jeg lengter etter å komme over broen
Til de levendes land.
SOMMER
Jeg omfavner sommeren
Som et elsket barn.
Ingenting rører meg mer enn lyset
En varm sommerdag.
Mens jeg leter etter den ene på min vandring
Omfavner jeg kjærligheten
Og klynger meg til minnene som lyser
I en syvarmet lysestake
Til takk og amen.
Jeg løfter bildet av den ene i drøm og tanker
Så lenge jeg lever.
Og stjernen vil vise vei til slottet,
Der hun sitter i all sin herlighet
Og gråter over en tapt sommer.
Klokkene ringer for den ene
Hele sommeren, gjennom alle tider.
Og himmelen løfter solen høyt for barnet
Som ble født for å elske alle mennesker
Til en evig sommer.
19.
KLEDD
Kledd i sommerens skrud
Kommer jeg til deg.
Jeg puster et dikt
I din grønne hage.
Jeg vil være hos deg,
Jeg vil bære deg frem
Som mitt eneste barn.
Jeg vil gi deg et navn.
Kledd til å vandre omkring
På en spennende, upløyd jord,
Er vilt og vakkert.
Her kan jeg puste
Og leve i fred.
Her kan jeg kle meg
Slik som jeg er
Med fløyel og gråe berter.
HER
Her er jeg nå,
Et sted på jorden
Under høye fjell.
Jeg spiller fiolin og sørger
Over den ene
Som er hos meg dag og natt
I drømmer.
Her er jeg mellom piletrærne
Og ser etter bølgene.
Jeg ser langt
Og nevner navnet.
Uten den ene er verden fattig,
Og jeg et vrak.
Båten ved naustveggen
Er glad for selskap,
Jeg sitter her om ettermiddagen
Når solen går ned.
Her kommer fisk og fugler,
Ved grensen til Stillehavet,
Og jeg tar bilder til et maleri.