 |
| Richard Larssen-ill. |
12.
LENGSEL
Lengselen danser i rommet.
Nå er jeg ikke ensom mer.
Vinden feier taket.
Jeg er på tur i Montana.
Jeg fisker en fisk og holder meg varm.
Jeg sover i snø.
Luften er kjølig.
Jeg kommer til folk.
De kler meg med kjærlighet.
Og lengselen danser i rommet igjen.
Jeg sover så godt,
Og søsteren stryker mitt nakne kinn
Og klokkene slår i tårnet.
Der er søndag.
SMIL
Jeg fikk et lite smil,
Jeg fikk en liten tåre.
Jeg lukket døren – og gikk en mil.
Da fikk jeg fred i livet.
Hun smiler ennå til meg nå,
Og jeg skal tørke tårer.
Et smil er mer enn tusen ord,
Og tårer er sorg.
Smil er en vakker blomst,
En drøm, en syngende pike.
Og alt som er til skal smile igjen
Og vekke godhet i livet.
GRAS
Skal vi farge graset rosa
Og samle skjell til leketøy?
Hele himmelen er rosa i havet
På Sørlandet, hos bestemor, eller tante.
Skal vi klippe graset med saks?
Så kan jeg klippe hele verden,
Og du skal få en ny kjole.
13.
MISTET
Var jeg for liten?
Du fulgte meg på trikken, på toget,
Men mistet meg i New York.
Jeg hørte ikke noe fra deg
Før etter mange år.
Jeg var mistet og borte.
Ingen trodde jeg kunne bli til noe.
Elendige mennesker
Som bare tenker på seg selv.
Jeg var for liten,
Og noen er kanskje for høy
Til å ta trikken eller toget,
Men reiser med fly.
Borte blir de, borte i skyer og stjerner.
Men et sted i horisonten
Hører jeg noen hviske navnet.
VENTER PÅ VÅR
Slipp solen inn.
Solen kommer aldri alene.
Dekk bordet for en hel familie.
Der er mange som venter innbydelse,
Venter på våren.
Det kalde rommet får varme
Snakkebobler, varme øyner
Som venter på svar.
Slipp solen inn.
Det kalde rommet får vinger
Når solen kommer inn, og mennesker
Som elsker hverandre.
Da stiger drømmen om vår.
Med hjerte og munn
Forteller vi om alt som har skjedd:
Solen kom inn – og kysset rommet,
Og vi ble varme, og frøet spirte
Til en ny vår.
14.
VÆRET
Det er bare en mening om været.
Det kan være godt for noe.
Familien kan ha sin misjon
Så lenge den har friske skudd.
Været overrasker
Og kommer til gamle folk
Med brutal styrke.
De som er under tak
Kan få gråe hår av mindre.
Været er hos oss alltid
Som en verdensborger, en omstreifer
Som aldri klarer å holde sg i ro.
Været hoster og fryser, stråler,
Og bærer skyer i vinden.
Og hver morgen er annerledes.
Ikke en dag er lik.
Ikke en dag er lik.
Det kan dagboken fortelle.
GUTTEN
Han er bare 1 år,
Men snakker som en treåring.
12 år gammel følte han seg sterk nok
Til å løfte et menneske
Med klærne på.
Iblant sier folk at gutten er uvanlig,
Utilpasset, vanskelig.
Men gutten har vyer om å bli 100,
Uten hjelp av det offentlige.
Han vil forske på genene
Og trekke ut hemmeligheten
Til evig liv.
SLANKING
Ikke alle som går ned i vekt
Ønske å fortelle andre om den nye garderoben.
Den gamle går til Fretex eller Ukraina,
For det finnes mennesker i alle størrelser,
Men slanking har sine egne mål.
15.
EN DEL
Jeg er en del av verden
Og hører ringing hver kveld klokken åtte.
Det er fødselsdagen,
Og jordskjelvet vekket meg i Taiwan,
Der mine slektninger bor.
Jeg er en del av drømmen
Om en storfamilie som måtte flykte
På grunn av uro i nabolaget.
Triste greier – helt til jeg fikk et nytt feste
Og kunne lære mer om alt.
I Amerika kommer taxisjåføren
Og henter barna, og bringer dem tilbake
Med glitrende øyner og glød
Til å jobbe for at puslespillet kan bli ferdig
Snart, eller til neste jul.
Fra å være et frø, er jeg blitt en del av alt,
Og trives i storbyen,
Men drømmer stadig om å flytte tilbake
For å dyrke ris og mais
Sammen med de som sulter.
TING
Ting forandrer seg.
Livet beveger seg i dreiskiva,
Langsomt, eller i vill fart.
Vi legger tiden bak oss i stort tempo,
Men lukten, smaken og bildene
Fra de ulike møteplasser
Kan aldri hviskes ut.
Opplevelser på veien
Ruller inn i arkivet, som signaler
Fra verdensrommet.
Vi er oppslukt av timer og år,
Og sitter i vinduet døgnet rundt
For å observere været, og ta inn over oss
At vi har et hjem på andre siden,
Der kornåkrene alltid er modne
Og graset alltid er grønt.