 |
| K.Herredsvela-Ill. |
7.
GI MEG
Gi meg språket tilbake,
Gi meg kartet til verdens ende.
Gi meg et kjøkken,
Så jeg kan lage mat
For de som sulter i verden.
Gi meg lys over livet, og visdom,
Så jeg kan se brødet
Som gjør alle ting nye.
Gi meg et fjell jeg kan klatre på,
Og et mirakel hus,
Hvor jeg kan se dine gjerninger.
Du som ser meg
Og styrer båten, er min venn.
Og jeg elsker dine ord
Fra begynnelsen.
JEG ER
Jeg er liten, men strekker meg
Over gjerde, over huset
Til en hage med frukt.
Jeg er liten, men ønsker
Å bli stor som David,
Og lyser etter Daniel i løvehulen,
Men han er ikke der.
Jeg ser fra føttene, og opp
Til stjerner og Gud.
Selv engler kan ikke måle seg
Med min tilbakekomst.
8.
TILBAKE
Jeg vender tilbake
Til min barndoms by, til fjellet
Hvor jeg lekte med kongler.
Jeg er tilbake i ånden
Og ser vennene gå i regnet
Med smil og tårer.
Jeg ser noen elsker å synge,
Kle seg ut, være sykkel for hverandre
Gjennom hele oppveksten.
Alt i friluft, der huset står
Og venter at noen åpner døren.
Huset venter på deg.
Tilbake i lauvfallet synger jeg
Som tantene i parken, flyr med vinden
Til byen som favnet meg. –
Den gangen jeg var en sommerfugl
Og glei inn i terrenget
Som solskinn og regn.
SYNGER
Jeg synger alltid for mine små.
Jeg vugger barnet i rommet
Mellom skyer og sol.
Jeg synger så naboen må tie
Og tenke på neste vers,
Som er akkurat som i fjor.
Jeg synger om trær og blomster,
Og fjellet som stiger høyt over jorden
Til en ny verdensdel
Hvor stjernene står stille
Og blinker til alle –
I kjærlighetens orkester
Som takker Gud i tunger.
9.
HJEM IGJEN
Jeg vender tilbake
Til min barndoms dal,
Til bygden og tunet
Med trær og åker.
Jeg ser etter hus
Som var her før,
Og nye fremsteg i datatiden.
Se, alle vender hjem
Med fjesbok – stil.
Og vinden synger i Gloppedalsura.
Jeg vender tilbake
Med nøkkelknippe,
Og ser etter trappen
Til barndomshjemmet.
Her møter jeg minner
Om slekt og venner.
Og speilet vitner om hvite tenner.
Jeg synger ordet
Som vender tilbake.
Jeg elsker brødet, Sereptas krukke.
Nå kan jeg se i åndens lys
At visdommen er fra Herrens hus.
Og dit vil jeg dra med første toget
Og stige i land før hanen galer.
10.
SANG
Alle synger om kirsebær,
Alle synger om Hanne-mor.
Og båten gynger i fjæra.
Alle synger om løst og fast,
Og eventyret får vinger.
Og greinen gynger på treet.
Men dagene går, og vinter blir vår.
Den vakreste tiden er i vente.
Og barna sover i huset sitt,
Og solen står opp.
Da smiler de elskede hver især
I søvndrukken kropp på pute.
Da er det som vinden hvisker i vei:
Du Hanne-mor, du Hanne-mor,
Og krydrer rommet med kjærlighet.
Det er som vinden har lepper.
VIN
Vinen blinker i øyner og fat.
Pianoet roper i strenger.
Gitaren er kvass som en gammel sigar,
Og duene kurler på taket.
Vinen er vakker som asalbær
Og lukten som Sions haller.
Vi elsker å krydre våren med alt
Som vekker tanker og drømmer.
Jeg sitter rolig i min diktervilla
Og spisser mitt øre for fløyte.
En gjøk skal sende musikken sin,
Og jeg skal danse for vennen min
På bølger i Stillehavet.
11.
TIDEN
Tiden renner i bekker og stryk.
Den ørkesløse tiden
Vokser med mine drømmer.
Og jeg skal se fossen på Svartebreen
Forsvinne i jordens mørke hull,
Som natten til verdens ende.
Tiden i Jerusalem, Safed og Beer Sheva
Fortonte seg hellig. Mitt hjerte gråter
Av glede og fryd – for Israel.
6000 år med tid, og likevel aldri fred.
Det høres som visdommen mangler,
At ordet ikke får ører.
Jeg tenker på ordet som taler og ser,
Om lyset som banker på hjertedør,
Og livet som banker i tiden.
Dette er vår arv: den tiden vi har fått.
Kanskje er røttene våre en hilsen?
Kanskje må vi løfte våre hender i bønn?
Så døren ikke blir lukket nå,
Mens vi ennå leter etter veien.
STIGE
Jeg dikter drømmestigen.
Jorden går under en dag, og jeg
Er på stigen.
Den magiske stigen tar meg med,
Og ordene blir venner
Som følger meg gjennom natt og dag
Til en hage med epler og plommer.
Og himmelske melodier høres
Som en symfoni fra hvite engler.
 |
| K.Herredsvela |