4.
TORDEN
Nå rasler himmelen med sin sabel
Og lynet blinker igjennom glaset,
Og det er natt i landet vårt.
All rammel slokner på morgenkvisten,
Når solen stiger og dagen gryr.
Jeg hører knegging fra stall og låve.
De er så følsomme mine dyr.
Jeg får nok sove. Nå er det stille.
Tordenria har sloknet av.
Jeg drømmer torden, og glemmer dagen.
Jeg sover tungt til det banker på.
UTSIKT
Jeg tror ikke utsikten betyr så mye?
Folk dekker til med gardiner.
De skjuler sitt eget ansikt for troll
Eller naboen?
Vi burde heller åpne vinduet
Og slippe inn sollyset.
Utsikt til tv-apparatet er viktig.
Folk sitter mest med føttene i fanget
Og blir underholdt.
Kanskje folk burde tenke på sin egen helse?
Å være i bevegelse er bra –
Både for unge og gamle.
Tankene går til fjellene, og ungdommen
Som helst bruker data.
Kanskje de kan bli morgenfriske
Av You Tube og Twitter?
Noen utsikt til månelanding finnes ikke,
Men tiden åpner døren til evighet.
5.
RESTER
Det som er igjen av meg nå
Er rester fra en tidlig vår.
Jeg er gammel og grå,
Støvet av aske og vissent lauv.
Slik skal jeg gå noen år,
Men jeg leser ennå
Gravskrifter og gamle aviser
Fra avfallsdynga.
Jeg skal vente ved en smal høyrygget benk
Til vinteren pakker meg ned
Av snø og is.
Ansiktet er dekket av vissent lauv,
Som snart forvandles til mold.
Jeg fornemmer at døren er lukket
Til paradis. Og jeg er født
For å elske barnet.
Jeg bærer en skam i mitt bryst,
Og skjuler hodet med armen
Som strekker seg mot lyset i inderlig bønn.
Bare jeg kunne reist tilbake
Til det lovede landet
Kunne jeg elske igjen med kjærtegn
Så visne lepper våknet
Og blinde fikk synet igjen.
Og hadde jeg vært en blomst, en lilje på marken,
Skulle jeg vist meg frem som sol og måne
Og pust liv i gravene,
Så alt kunne blitt nytt igjen
Som i skapelsens time.
DRØM
Vi møblerer vårt indre rom i drøm og dikt.
Og alt som kommer frem i lyset får liv som ebber ut
Mens stormen jager landet. Og jeg kan gå tørrskodd
Over alle hav, til Amerika, der jeg drømmer
Om møblerte rom med salmer og visdom av Salomo.
6.
FLYTTE
Umerkelig kommer engelen
Og flytter oss over streken.
Så er vi på det store havet igjen
Og seiler mot Israel.
Om knoppene brister og blomsten dør,
Så skal aldri sjelen tape synet
Av en levende stjerne i øst,
Der Gud tar imot sine elskede barn.
NÅ
Nå er jeg her.
Grip dette øyeblikket i livet,
Og kjenn at hjerte slår.
Tankene beveger seg,
Og lengselen holder motet oppe.
Jeg holder ditt hode i min hånd,
Som du holder mitt hjerte
I din ømme kjærlighet.
Nå er jeg fri til å favne hele verden.
Jeg ser at du er verdifull, unik.
Og ingenting kan fjerne deg
Fra dette dyrebare livet.
Du er selve pusten her og nå,
Tillitsfull og ekte.
SLIK
Slik jeg ser det –
Er det vanskelig å være hjemløs
I en travel hverdag
Med flydur, og veier uten grenser.
Slik handler det om relasjoner og nærhet.
Å være hjemme hos seg selv er en lengsel
Vi drar med oss. Vi trenger mer lys og visdom
Vi trenger tilhørighet og mening med livet
Fra fødsel til grav.
Slik kunne vi være mer for hverandre.