 |
| K.Herredsvela-Ill. |
1.
HUSET
Huset ditt har lepper.
Det roper
Og forkynner for all verden:
Her er jeg.
Her er jeg.
Huset ditt lengter
Å bli sett fra veien,
Så noen kan stanse opp
Og hilse.
Huset ditt er Jerusalem,
Fire tusen år,
Som en høysang i verden,
Et tempel.
Huset ditt er sjelen.
Den er malt med gull
Og vugger som et tre i storm,
Og dufter Jaffa.
MEG
Når jeg henger opp klærne
Og legger hatten på hylla,
Kan jeg lukke øynene
Og vandre i drømmer.
Jeg kan gå gjennom eplehager
Eller plantasjer med druer
Søte som honning,
Og luften svaler min kropp.
Jeg kan leke i natten
Og se på månen som kryper
Over jordhimmelen
Som en stjernevokter.
2.
HVITE ROSER
Hvite roser sprer seg i hagen
Og kryper oppover min navlestreng
Til hode, der svalene flyr.
Det dufter mer hvite roser
I hagen til bestemor,
Som nesten ikke kan se lenger.
Jeg bærer frøene med meg
Til nye trakter og kontinent,
For å utbre budskapet.
Et rådyr flyr i luften, en rose åpner seg
Og peker opp mot lyset,
Mens barnet skriker og synger.
Hvor kommer alle rosene ifra,
Og hvem skaper den duften
Englene bærer i vingene?
De hvite rosene er som månesølv,
Som skygger av stjernenatten
Som smiler og ler.
Og mellom disse hvite roser
Renner bekker av melk.
Og mennesket drikker av nådens beger
Så lenge det er lyst.
SOMMERFUGL
Gi meg en sommerfugl,
En gløtt av solen
Så mitt hjerte kan smelte.
Jeg vil så gjerne se underet,
Når en larve blir til en sommerfugl,
Og jeg vil så gjerne lære det språket.
3.
FIRE SPRÅK
For at menneskene skal forstå hverandre
Må de kunne fire språk:
Det er kroppsspråket,
Det er kroppsspråket,
Kulturspråket, Kjærlighetsspråket,
Hjertespråket.
Mennesker som forstår hverandre,
Kan finne løsninger på verdens største gåte:
Hvor vi kommer fra,
Hvor vi kommer fra,
Og hvor vi går hen.
Språk er som en kornåker.
Alle av samme art, har ett språk.
Drikk, sier språket,
Så kan du vokse.
SPILL
Gi meg et klaver,
Så skal jeg spille en vise
Til alle som bor i dette huset.
Jeg vil pille på barneværelset
Og i stuen, der solen slipper til
Jeg vil spille gjøk-toner,
Så alle kan tro det er våren.
Jeg kan spille gull i rommet
Så alle blir sittende,
Og er forundret over tidens spill.
Naturen spiller på klaveret.
Dag og natt hører vi rasling i lyng
Og rop i vegger:
Er du hjemme, min elskede?
Er du hjemme, min elskede?
Du ser en skogsstjerne
Fra vinduet i andre etasje.
4.
GARDIN
Blått henger gardinet.
Månen henger i blått.
Blåe kjoler.
Blåveis.
Jeg kan ikke favne alle.
Det slumrer, blir mørkt
Mellom trær og busk.
Og jeg er belyst
Av et katteøye, og månen
Som kommer inn.
Jeg er helt alene,
Og sitter her i drømmeskallet,
Og flakser som en venn
Som leter etter vennen sin
Før frukten er moden.
I MIN BY
Jeg er i min by.
Steingata er adressen.
Her er bøker i massevis
Og brosteiner.
En gammel port
Fører inn til huset mitt.
Jeg besøker meg selv,
Og trives med utsikten
Som viser fremtiden
I en åpen park.
Piletrærne tetter for trafikken,
Som presser på
Som et hav av bølger.
Og jeg er snart inneklemt
Og jeg er snart inneklemt
I en fargerik historie
Om å elske grovbrød og melk
Som en gammel gjeter
I ørkenlandet.
Jeg får nesten ikke puste,
Og hunden ble forgiftet.
Jeg favner freden, og ser etter
Grønne blad i piletrærne
Som strekker hals til naboen
Som aldri besøker meg.
5.
TRÆR
Kan trær gråte?
De gråter når jeg gråter
Og ler når jeg ler.
Tuntreet er min beste venn.
Jeg bor på landet.
Og har en vismann til nabo.
Han er pilot,
Men konen har grønne fingrer,
Og vi kan snakke sammen.
Trær bevarer meg,
Så jeg kan leve lenge med øyner,
Og føtter som går
Like inn i fremtidens hage,
Hvor røttene er dype
Og alle forstår hverandre
Som søsken.
6.
GITTER
Bak gitteret av lys
Ligger alle dagers mur,
Som jeg stiger over
Hver kveld når jeg skal sove.
Dette gitteret av språk
Ligger tett inn til huden,
Som dekker sjelen med glede
Og begjær etter fremtidens ord.
Bak gitteret kan jeg se
Ynglingsfjellet mitt,
Hvor jeg ofte gikk som barn
For å se byens lys i det fjerne.
ÅKEREN
Åkeren gråter
Når den ikke får blomstre
Og modnes som før.
Den fløyter i landskapet,
Men ingen hører lenger åkeren,
Som visner som et strå om høsten.
Åkeren er ikke grønn, men brungul
Som et sennepsfrø
Som kan bli så stort som heile verden.
Men, når åkeren er borte,
Gråter den ikke lenger.
Bare barna gråter. De får ikke nok mat.
 |
| Forfatter, 6 år-Ill. |