 |
| Ill. – Bak skyene er himmelen blå |
 |
| Ill. – Bjørk i lyset |
37.
RART
Rart med dette været i Norge
Som stadig skifter karakter.
En natt regn, og snø på fjellet.
Så et solgløtt.
Noen blomster titter frem,
Og Gamlefar ser ut av vinduet:
Det er vinter nå,
Og veden må i hus.
Ja, det ordner seg nok.
Kjerringa sitter ved rokken –
Og gjør det på gamlemåten.
Alle trenger en raggsokk, og litt smør.
Kjerringa har et hjerte av gull, ser du.
Jeg skulle ønske meg en tidlig vår.
Det er rart med været på Vestlandet,
Og gradestokken peker på null,
Uten snøkav og glatte veier.
Det er som i april.
Det er midt i september nå,
Og badegjestene er nettopp reist.
De spreke pensjonistene har hus i Spania.
De trenger ikke tenke på været.
De har nok med seg selv.
ORD
Jeg hører at ord er tidløse.
Ordene kan brukes mange ganger,
Og på mange språk.
Det er som limet i verden.
Uten ord var vi fattige, nesten umyndige.
Men tiden hjelper oss med alt.
Ordene som kommer i hopetall,
Blir til bilder og kunst,
Men ingen kan bli mette av ord.
I Sahara er ord mangelvare.
Hva skal en med ord, uten mennesker.
Den vise gir av sitt hjerte
Og takker for alt.
38.
LIVET
Livet er bestandig kort,
Men før eller siden hensover alle
Til håp og trøst.
Vi klamrer oss til livet,
Som er det eneste vi har igjen
Etter stormen.
Vi ser fremover til det umulige:
Å leve i det tidløse rommet
Som engler og gud.
Når himmelen klarner
Finner vi glede i hver solstråle,
Og gjemmer på minner.
Livet er uovervinnelig, tross alt.
Mens vi venter på de grå hår
Får vi visdom i hjertet.
Hvert øyeblikk klippes tiden
Mens vi haster videre
Med nye åpenbaringer.
Først i moden alder er vi klar
For det hellige evangelium
Med privilegier for alle.
Livet gjenopprettes i høyden.
Og vi kommer med tomme hender,
Og blir tatt imot av engler.
I det himmelske perspektiv
Kan vi skue målet for reisen
Til velsignelse og trøst
All ære til skaperen som gir nåde
Til alle som påkaller navnet.
Det er sann kjærlighet.
Klokkene ringer i stjernehav,
Og livet lyser med ord og toner
I de levendes land
Når vi kommer.
39.
FRØET
Alt begynner og slutter med frøet,
Som er et mysterium for oss.
At vi kan se et frø vokse ut v skallet,
Åpenbarer rikdom til liv.
At et frø kan spire og gro, er ufattelig.
Det krever styrke å tro
Det overnaturlige.
Vi har begjær å se mer bak forhenget
Og kjemper mot likegyldighet.
Vi håper en gang å få vite mer om livet
Som vekker oss hver morgen
Til nye oppgaver.
SOVE
I lukten av papir kan du sove.
Du er innskrevet
Og kan sove trygt til gud henter deg.
Bak tempelmuren er det rolig nå
Og musikantene sover.
De døde sover i mold og aske
Og er henvist til vest,
Der engelen kommer først
Med nattverdsbrødet,
Så ingen skal gå tomhendt fra gravene
Du kan sove og drømme om Jakobs gud
Og glemme at du er i fengsel.
Gjennom livets korridor
Vil du skimte paradis
Med modne hveteåkrer og engler.
Sov i fred med bøker, og navn
Som roper i mørket.
Sov med ansiktet mot Jerusalem
Og hør herrens ord:
Du er ingen helgen, men et levende barn
På vei til en hellig gud.
40.
LYS
Med lys kommer druer.
Med lys kommer lyd
Som sprer seg i rommet.
Mystikken: mødre og fedre
Kommer i lyset
Og finner hverandre.
Leken og drømmen er salvet,
Og fødselen skjer
Forsiktig med hånden.
Lys over jorden: Søster og bror
Våker og lytter
Navnet som roper.
Med lys kommer frukten,
Veien og livet.
Og barnebarn drømmer om det.
FJELLET
Jeg har ikke noen åpning, sier fjellet.
Jeg er fjell for min hatt.
Jeg kan dekkes av snø og is,
Men kroppen vil jeg ha for meg selv.
Jeg er ikke ensom i rommet.
Her er mange fjell jeg kan snakke med.
Og hvert fjell har sin form,
Akkurat som menneskene.
Fjellet står trygt – med dype røtter, og lukket munn.
Det har ikke mer å si til oss nå.
Natthesten står og sover
Som en ensom ulv.
Det suser i fjellet, og snøen danser.
Det er godt å være omfavnet i ødemarken.
Det er godt å være et kongelig fjell
Med gullkappe på.
41.
FAR MIN
Han var meg så nær,
Men sa så lite.
Ordene kom ikke frem,
Men atmosfæren har jeg med
Som et minne.
Far min hadde arbeidsnever
Og en lys aura rundt seg.
Alt han tok seg til
Ble til åkerland.
Han åpnet dører,
Og hadde visdom i ordet.
Han hadde en inderlig kjærlighet
Og en sterk tro
At jeg kunne bli til noe.
Det klarer du, sa han,
Og lyttet til stemmen i rommet.
Og hans hjerte var ikke i tvil.
Jeg skulle vokse,
Han skulle avta.
BRUER
Det er mange broer i verden,
Men bare en bro som fører over grensen.
Jeg bor ved en bro
Og må takle presset å se
Alle som vil over.
Men noen kommer i mørket
Og leter etter veien.
Men de som har lyset med seg
Kommer lett til andre siden
Og kan kjøre strake veien hjem.
Broer er til for alle. Trafikken skal frem,
Og vi må følge spillereglene.
En bro fra hjerte til hjerte
Kaller vi ”Den gylne broen”.
Den skal vare evig.
42.
SE MEG
Lyset hadde ikke sett meg,
For jeg var skjult i mørket.
Men jeg bad om nåde
Og fikk nye krefter.
Jeg bad om fred
Og ble glad i sjelen.
Lyset ser meg.
Min lengsel roper.
Øyner ser meg, og ansiktet lyser.
Og veien lyser tusen mil.
Jeg er ikke alene.
På veien hjem.
TID
Jeg legger bort plagg etter plagg.
De passer ikke lenger.
Og tiden som er klippes dag for dag,
Skal ikke plage meg mer.
Tiden synger i mine ører.
Barnet skal høre min sang fra graven.
En som ikke er, vil få svar.
Jeg lengter etter en ny sommer.
JORDEN
Jorden er vår grav
Og jorden er vår stue.
Alt den tar og alt den gir,
Er lyset fra det høye.
Jorden er alt for oss
Som bærer ånd i ordet.
Vi skal leve om vi dør,
Er visdommen fra Herren.
Vi som sår skal høste
Sjeler til Guds rike.
Jorden er vår tumleplass
Før alt blir nytt i lyset.
 |
| Ill. – Sti i skogen |