 |
| Lyset-Ill. |
22.
SYV LYS
Syv lys er tent på alteret.
Gud våker over sitt folk,
Men døren er åpen for alle.
Åkerlandet er oss.
Vi er elsket av vår far.
Min elskede skader ingen.
Vær ikke trett og motløs.
Drikk av kilden på veien.
Dra frem med ryggsekk
Og fyll dine tomme kar.
Møt lyset med åpent ansikt.
Vi er skapt til å elske vår neste
Og tjene vår far.
Syv lys skal lyse i verden,
Og dører åpnes for alle.
Vi lyser av lyset fra Sion
Som stråler i modent korn.
Vi lever i ordet som lever
Vi lever i ordet som lever
Og taler til alle som hører
Sangen om kjærlighet.
VINDU
Det dirrer i vinduet.
De som bodde her før, kan komme igjen
Til gamle tomter. De minnes underet
Om de fem tusen.
Vinduet er som et ansikt
Med solfaktor og åpen sikt.
Forsiktig kan vis e gjennom byen
Til vanntårnet.
Jeg er med deg. Vi går
Til dager med lys.
Vi går over jorden som speidere
Som fanger dagen.
Rop ikke etter gammel utsikt,
Men følg med tiden, og åkeren
Som bestemmer vår skjebne.
Vi trenger lyset for å komme i mål.
23.
DAGER MED LYS
Jeg går med deg.
Jeg bad om nåde,
Og mørket hadde ikke makt over meg.
Jeg dreier rundt med urskiva,
Og har forsiktig håp
Om å finne hjem til slutt.
Dager med lys.
Jeg glemmer aldri opphavet.
Lengselen som er nedfelt
Taler i tunger nå.
Jeg skal bli gammel i dette landet,
Og lyset er min bror.
Jeg går med deg rundt kloden,
Og finner meg selv på andre siden.
Åkeren er gul og vinden er sval.
Jeg ser ditt ansikt i lyset.
Du er dagen for meg
Og en åpen himmel.
Å BÆRE
Hva er det som bærer meg?
Hvilke krefter holder meg over vannet?
Hvor er brønnen jeg drikker fra,
Og hvem holder meg varm?
Jeg var naken, og du kledde meg.
Mitt rom var i mørket,
Og du lyste stien –
Så jeg kunne gå frimodig
Fra lyktestolpe til lyktestolpe.
Nå lyser jeg veien for andre
Og bærer lamme og svake.
Som dagen er, skal min styrke være.
Det er budskapet som bæres frem
På dansende vinger.
24.
VI KOMMER
Visst kommer vi fra havet.
Vi kommer fra alle land, fra alle verdenshjørner,
For å være sammen om gleden.
Fattigdommen på prærien er glemt.
Nå går vi på skrånende fjell
Og bærer hverandre.
Visst kommer vi med hånd og hjerte,
Så alle kan se at vi er villige å ofre alt.
Vi kommer med bilder av barnet
Som ble til lys og kraft i menneskemylderet.
Og lyset bærer oss i rommet
Som snøfnugg og regn, som frø i vind.
Lyset kaller oss til ansvar.
Vi er søsken på jord – med et hellig kall.
Vi kommer nakne,
Og sitter ved leirbålet
Og fornyer løftet om evig troskap
Før vi går ut som menneskefiskere,
Og gifter oss med Gud.
JEG LETER
Jeg leter etter det tapte landet.
Jeg hører sang fra sjømannskirken,
Jeg hører sang fra sjømannskirken,
Og bøyer meg under stjerner og leser:
Du er verdifull. Navnet er skrevet.
Og jeg har en blå Toyota.
Tryggheten er i fokus.
Jeg leter etter det beste for hele livet.
Og brått hører jeg en røst i rommet:
Kongen kommer.
Jesus fra Nasaret er her.
Jeg leter etter den ene
Og oppfyllelsen av loven.
Jeg leter etter nåden,
Og gjenfødelsens kraft og ånd
Som er virksom i nye mennesker.
Jeg leter etter mine søsken
Så vi kan feire livets vann.
25.
JEG DIKTER
Jeg dikter ditt navn
Jorden rundt, høyt og lavt.
Jeg dikter dine toner
Over hele jorden.
I rommet lyser ditt navn.
Vi sådde frø
Og fikk søsken.
Ordene grep meg
Og kom ved natt og dag
Som lysglimt og storm
Fra opprørt himmel.
Lyset gav meg føde,
Og tonene skapte ditt navn,
Som samler oss.
Jeg forsømmer ikke kilden
Og elvefaret i landskapet
Som åpner hjerter
For tiden som kommer.
Jeg vandrer til lyden av vind
Og samler smuler langs veien.
Jeg dikter mine søsken
Som våker i larmen
Og leser ditt navn
Ved endestasjonen,
Der isen smelter
Og himmelen lyser i blått
Fra en vennlig far.
Jeg dikter alle jeg kjenner,
Og synger min tro
I bilder og toner over alt,
I lyset av skaperen, ordet,
Som åpner vårt hjerte
Og binder oss sammen
Med dype røtter
I tidens hellige garn.
26.
LYKKE
Det er lykke i visdom.
Sannheten ønsker fred.
Søvnen gir lykke.
Den som har øyner ser Gud i alt.
En hører ikke bare med ørene.
Med hjerte kan en se til visdom.
En kan lære av fornuften.
Oppmerksomhet gir lønn.
Et ekte menneske har lykken i seg selv.
Den har røtter i evigheten.
Kraften i visdom er betydelig.
Det lyser over den som elsker Gud.
OVERLEVE
Overleve galskapen,
Være til i en kaotisk verden,
Vokse i troen.
Være et halmstrå, en fugl uten vinger.
Jeg kan ikke se uten lyset.
Livet er vevd sammen i nådens hav.
Nærmere deg ser vi og lærer.
En hårsbredd fra undergangen
Og likevel i god form.
Jeg lever i kraften av det evige ordet.
Stjernen lyser min vei
Til de levendes land.
Vi er de overlevende etter natten.
Vi går uten maske
Gjennom dype tuneller.
Det er vårt håp å komme hjem til jul.
Vi går i de levendes spor
Og har publikum.
Hjertet banker,
Og vi kan ikke tie om galskapen,
Men vi skal overleve.
Når portene åpnes kimer klokkene
Syv ganger syv slag.
 |
| Ill. Lys over jorden |