 |
| Ill.foto |
31
FRØ
Jeg setter frø,
Og ser det vokser.
Snart en spire, snart en blomst.
Mørke krukker lyser nå
I sol og regn.
Frø kan gi meg nye tanker.
Livet starter som et frø.
Sakte går jeg over jorden.
Jeg er barn,
Og jeg skal dø.
Jeg kan prege verden,
Som en konge.
Gå med silkesko til fest .
Jeg kan klippe kart og farge
Kylling på et eggeskall.
REGN PÅ VEIEN
Du er ikke gått.
Det regner stritt på veien.
Gamle hus har regn
På vinduer og tak.
Og melkeruten kommer på veien,
Der regnet høljer ned
Og spretter opp som hagl.
Se regnet danser over jorden
Som små barn, som venner
Som har sommerfri.
De hvisker til hverandre.
Sommerhagen vokser
Inn i huset.
Vi skal lukke solen inn
Og kjærligheten.
32.
I LUFTEN
Ord svever i luften
Som dråper i et stort hav.
Bare se på oss, sier ordene
Før de legger seg i en sky
Og blir borte i natten.
I luften er ordene skjult,
Og de går gjennom alt.
Vi klarer aldri gripe ordene
Som har et annet mål.
De strømmer i luften
Som sild i stim,
Som dogg og regn.
Regnet vet hvordan det er
Under jorden,
Og har ingen angst.
Det renner fritt over alt.
Og fjellet blir vasket.
Men snart står regnet opp igjen
Og svever i skyer dag og natt
Til det gir seg hen,
Og legger seg som et teppe over jorden,
Som tar imot alt.
Men plantene tar til seg,
Og jorden favner hver dråpe.
Men solen trekker i vannet,
Som har kalde føtter,
Og må gi mye ifra seg.
33.
GRØNT GRAS
Sol og regn velsigner jorden
Med sine breddfulle skåler.
Og vinden driver over blått hav
Til Jærens rev og stormfulle strender.
Her er jeg, sier hesten,
Som drog lasset i gamle dager.
Her er jeg, sier treet,
Som nesten ikke klarer å stå.
Vinden kjemper med alt og alle
Før den legger seg flat,
Og vi kan puste ut
Mellom grønt gras og lyng.
EKKO
Vi hører ekko gjennom verden,
Gjennom korridorene,
På veien til jobben.
Og døren puster sjø og sol
Til den revner.
Det blir mer luft i alderdommen,
Men ingenting er gratis.
Vi må krype til dørklokken
Og vente til noen kommer.
Det er natt over landet
Som gav oss en rik barndom,
Det er natt over Davids by,
Og jeg reiser med El Al.
34.
I NATT
I natt kom søvnen til meg
Som en god venn,
Og talte fred til mitt hjerte.
Nattens kjølige fingre
Var utenfor døren
Og holdt vakt.
Jeg smykket meg med drømmer
Om å fange lyset
Til evig liv.
Tålmodig kunne jeg favne natten,
Som favnet meg
Som søkte nye krefter
I en gammel seng på Vestlandet,
Mens regnet samlet seg
I Steinsdalsfossen, og havet.
ORGANISTEN
Jeg holder meg til de svarte og hvite,
Og hendene er aldri i ro.
Når salen er tom tar jeg bilder.
Interiøret i kirken er kunst.
Jeg lytter intenst til toner
Og svinger meg opp og ned.
Når musikken erobrer verden
Skal alle igjen få fred.
35.
BILDER
Når bildene ser på meg,
Må jeg svare.
Jeg går alene i gamle rom.
Her møter jeg tante og onkel,
Og far og mor.
Vi levde i dette huset,
Og mennesker dør til slutt.
Jeg taper det store spillet
Om sjakk mellom
Gjerning og ord.
BLOMSTER
Jeg var ung
Og hadde blomster i vinduet.
Hvert menneske ser
Når regnet slår i berget.
Det omsorgsfulle regnet er synlig,
Og blomstene smiler i kor.
Men styrtregnet begjærer for mye
Og kveler blomsten.
Da går jeg inn i rommet
Og ber til Gud.
36.
FORVANDLING
En dag skal alt bli nytt.
Forvandlingen lyser i alle deler.
Freden kommer til jord,
Og kjærligheten sprenger grenser
Blant alle folk.
Enda står jeg stille
Og tenker på ord som beveger
Og får fjell til å slå sprekker.
Det er en annerledes forvandling
Med et renset hjerte.
 |
| Ill.foto |
DRÅPER
Fra kilden kommer dråper.
Jeg eier en dråpe vann,
Og tørster ikke lenger.
En dråpe er en Sereptas krukke.
Jeg er velsignet og kan leve.
Oppmålingen er ferdig.
Jeg kan hvile ut,
Og våkne til nye dråper.
Ordet og vannet forener verden
En gang, før alt er slutt.
37.
STILLHET
Jeg står stille
Med bøyd hode,
Og planter en blomst.
Jeg tenner et lys for mine kjære.
Stille står jeg ved navnet
Og resiterer et vers om å elske.
Jeg lengter å se forvandlingen
Over alt – når engelen banker på.
Stille står jeg ved utvalgte steiner, stille
For å møte din nærhet og varme,
Og finne verdige ord i ditt lys.
ØNSKE
Jeg skulle ønske
Jeg kunne se i mørket,
Og styre mine tanker rett.
Jeg skulle ønske at erkeengelen kom
Med lys i ansiktet
Og gav meg en del av sitt lys.
Jeg skulle ønske mer kraft,
Så jeg kunne fly rundt i rommet
Og møte himmelen på en dag som denne,
Med regn og snø.
Jeg skulle ønske jeg kunne dreie rundt
Og møte de jeg møtte før,
Og være like glad som i eplehagen
Når frukten var moden.
38.
FØLER
Jeg føler meg som Barch,
Føler orgeltoner innfor huden,
At musikken griper meg,
At stemmen vibrerer
Som fra et elsket stemmebånd.
Jeg føler kjærligheten lyser,
At noen møter meg på kaien
Og det er sommer og sol.
Jeg føler vinden og regnet
Stryker meg om kinnet, og sier
Du er min bror.
LYKKEN
Lykke er som to dråper vann,
Som et perlekjede,
Som en elv som renner
Og skaper liv og glede.
Lykke er et budskap om øyner
Som ser kilden i ordet,
Og blir velsignet med visdom.
 |
| Ill.foto |