 |
| Sommerbilde i nord |
39.
HEMMELIG
Livet er ikke hemmelig.
Fra innsiden puster den ene
Og stryker den andre, erindrer
Synsvinkler, smutthull, former,
Samtaler med natten, med lampen
I et uendelig mørke.
Livet er øyeblikket som kommer
Og raser forbi med regn og sol
Og seiler i blått.
Vinden tar oss med, skiller oss
Med alt. Vi letter, flyr,
Vinger flyr over jorden med åpent vindu,
Stryker over naken hud, over fjellet
Som danser i natten som gresset
Og slipper oss ikke, drømmen
Lenker oss fast til seg.
Livet er en samtale med Gud.
Kjenner navnet, stråler med alt, hilser
Med øyner som en stjerne på jorden, en engel
Som har gått seg vill, følger sporet,
En gnist i vinden, tilbake,
Reiser uten stans mens lampen lyser,
Viktig for hverandre. Den ene brikken skaper
Og Mesteren former, puster ånd
Og favner barnet.
JEG GÅR
Jeg går nedover fra fjellet
Mot et grønt belte
Sirene over dalen, over mitt ansikt.
Jeg går nedover i livet
Og møter stormen, møter havet
Som kommer imot min båt, slår mot fjellet,
Knuser bildet før stillheten favner meg.
40.
VANDRE
Jeg som har vandret så lenge
Under fullmånens glassklare skjær,
Synger en sang om fjellet
Og landet som fostret min sjel.
Jeg vandret i egne tanker,
Omhyllet av glede og sang.
Og granskogen favnet min panne
Og kysset mitt fedreland.
Nå vandrer jeg inn mot kvelden,
Og natten, som er truende nær.
Det virvler i språk over kammen,
Den blåkledde høykommissær.
Jeg sitter og dikter for alle
Og blotter mitt bryst og mitt navn.
Min vandring er snart til ende.
Jeg gir deg min sjel og min sang.
BÆR MEG
Bær meg på skyer.
La meg betrakte havet
Og bølgene.
La meg få vugge i sivet
Som Moses i fremmed land.
Se meg, og bær meg i skyer,
Høyt over alle fjell.
Jeg hengir meg til den ene, forelsket
Går jeg med flagg og sang.
Jeg skjelver mot porten og hviler.
Mitt hjerte fylles med fryd.
Jeg bæres av engler mot himlen
Og lovpriser Herren, Gud.
Bær meg, og hør mine strenger
Som farer som bølger mot land.
Jeg møter den ene, min engel
Før jordkula settes i brann.
41.
LIVET
Livet berører den fremmede
Gjest uten ord.
Hun som var på vei til havet, til fjellet,
Møter en mild sommer.
Kanskje en mor, et barn
På vei til butikken, til huset,
Skyver opp døren, og forteller om lyset
Som fyller våre kar.
Livet polerer og former den ene
Som ingenting, som våren, et åndedrag,
Gir av seg selv, gir i hundre år
Til alt skjer som har skjedd
Når vi våkner igjen.
UTEN STANS
Uten stans fortsetter vi
Reisen mot det uendelige livet,
Og har nøklene med, tenker hvert øyeblikk
Er en sang, en ny melodi regn
Fra en dyvåt sky som stiger
Og kommer over oss,
Dekker oss med lauv, som en pute
Ligger vi i gresset
Mens klokkene ringer.
Lyngen forteller i vinden, gir vinger
Til våre spørsmål, svarer
Mens månen skrår fjellet i sør,
Der havet synger.
Vi reiser, og følger gnisten
Som streber etter det virkelige livet,
Som puster ord og kraft inn i verden
Som smykker seg av høye hus,
Mens sjelen stuper
Og går glipp av noe viktig, underet
Som forvandler den ene
Før lampen blir slått av.
42.
PASS PÅ
Pass på at fargene kommer tilbake.
Når jeg har sovet
Fortsetter reisen, og jeg stiger
I de uklare rommene i blå silke,
Og støtter meg til ordene
Som bærer meg på puter.
Jeg søker det usigelige, lytter
Og formes i et kar.
Jeg ser, og vekkes av seremonien
Som kryper inn i hjertet.
Sjelen blir fylt av sang.
Fargene kommer tilbake og omfavner meg,
Løfter fjellet, den gamle. Et mirakel
I morgenlyset, i mesterens hånd.
JEG KJENNER
Jeg kjenner kraften fra plantene, livet rundt meg
Holder meg, kroner meg på veien i april,
I vårbrus fra fjellet, bærer meg
Over muren til lyset, til en vakker hage
Med navn av barn, blåveis og klokkelyng.
Jeg kjenner nysgjerrigheten leder meg, fører meg
Høyt over skyer, der stjerner synger.
Og reisen vår er bare så vidt begynt, og fyller oss
Med opplevelser, ord som skaper, dirrer
Av ærefrykt til de gamle.
Jeg kjenner navn blir synlige, skygger faller bort
Og nye øyner åpnest. Vinden suser.
Jeg prøver å forstå, og bekjenner at jeg er svak
Uten forglemmegei, uten kraften fra livet
Rundt huset, der jeg bor,
Bøyer meg for det hellige, og prater med alle
Etter som hjertet føler. Ånden taler
Og gir meg en ny vår.
43.
TIL SIST
Går over myr, snubler i gress og lauv,
Dekkes av snø, puster,
Flyr i vinden, inn til en svale,
Stryker kjærligheten mykt
Som en katt, glemmer smerten,
Sovner ved siden av
En ny mulighet, erindrer barndommen,
Hvert øyeblikk, flyr over stjerner,
Følger vinden.
Til sist finner jeg et sted, varme
Som vekker meg, gir nye krefter, følger meg
På veien, fortsetter over åpent landskap
Til en ny utpost, en øy i havet
Med fyrtårn og sikker havn.
VERDEN
Verden som lever under stjerner
Ved inngangen til et nytt år.
Der måne og sol skinner lyser verden.
Jeg rekker ikke opp.
Jeg kommer med budskap,
Jeg kan ikke snu, og følger sporet.
Jeg berører verden med min kropp.
En scene reiser seg, verden
Blir synlig i speilet, tusen øyner blinker
Og forteller fra sine hus. Veien
Under stjernene vinker og skriver.
Neste dag kommer du, din virkelighet
Blir til et dikt, en ny side i boken
Om alt som har skjedd?
BETALE
Vi betaler våre liv, flytter inn, flytter ut
I selskap med flere, vandrer over ødemarker,
Drømmer å fly fra jorden, er tilstede
Og møtes igjen i det evige.
Betaler hver dag på trikken, legger oss
Og våkner med en ny kropp, i håp og tro.
44.
BLÅTT I BLÅTT
Huset er blått
Og alt jeg elsker er blått.
Jeg ser med blåe øyner
Hele verden omkring meg.
Når jeg åpner vinduet
Kommer himmelen som en mor.
Stjernene skinner og danser i blått
Så lenge jeg lever.
En blå hverdag møter meg i døren
Og ønsker velkommen.
Der ute er venner og tiggere
Som spør etter et hjerte av gull.
I enden av alt er havet
Hvor alle har noen å hente hjem.
I livet er solen vår redning og krans
Med blomstring for en ny tid.
FUGL
Fuglen synger, og jeg synger
Hele livet.
Nye melodier kommer, ord som berører stiger.
Sjelen synger, og strengene når deg
På veien, under himmelens stjerner.
Fuglen løfter sine vinger og når oss
Med ord fra det fjerne, fra et brennende hjerte
Som hilser med kjærlighet.
Du er også en fugl, alene med ordene,
Sangen som lyser og gir kraft.
Hvilke ord velger du å synge i det blå rommet,
Der englene vinker og fuglene speider?
Hvilke klær dekker du fjellet med
Når vinteren kommer
Og nesten alle fugler er bortreist?
Jeg er en del av alt, og kan synge
Liv i en grytidlig morgen, og takke for ordet,
Og du er min søster og bror.