 |
| Sommer i nord |
36.
ORD
Hvor løper ordene
Som drikker saft or mitt hjerte
Og drypper over hele verden
Som speilbilder og lys fra klar himmel?
Ordene er skrevet i glede
Over virkeligheten i min hånd
Som pløyer jorden.
Jeg vokser som barnet i stillhet
Og folder meg ut som blomsten i sol.
Med ordene danser natten. Og dagen synger
Med ferdige setninger på veien,
Der vi møtes og skilles.
Ordene er et frø som åpner seg og forteller
Om livet, som en planet i blått
Som suser i bane rundt den ene
Som elsker oss hver dag uten grenser
I kjærlighet til den vi er.
LESE
Over meg leser stjernene,
Englene leser livet, det farefulle,
Og ser under på under i mengden
Som strømmer forbi.
Jeg leser pensum for dagen
Og hviler i løftene, spenner mitt håp
Til den ene som lyser i mørket
Som en drøm av nåde.
Men alt kan skje, som plommer
Og barn. Og himmelen lyser
For den landflyktige som holder fast
På sannheten i kjærlighet.
Jeg er i den syvende himmel
Og møter den ene som en engel.
Alt brytes ned uten den ene og håpet
Om aldri å skilles mer.
37.
NOEN SYNGER
Alt er som en sang.
Noen synger i skyene.
Trærne synger i kor.
En dag vil alle synge
Av hele sitt hjerte,
Synge om håpet, om barnet
Som kom til vår jord.
Og sangen fortsetter
Som en lovsang i det blå.
Englene synger denne melodien
Som klinger i alle hus:
Shalom, shalom!
Shalom, shalom!
DAGEN
Dagen kommer lys og mild
Og titter inn i stuen min,
Og legger seg på taket.
Når kvelden kommer
Blir det stilt,
Og fuglene har gått i hi
Som bjørn, og tulipanen.
Dagen kommer med kjærlighet
Med smil og sang.
Og hjertet mitt blir fylt av fryd,
Forelsket i den gode klang.
Og lyset stråler gjennom oss
Til alt som lever nå.
Jeg løfter hodet til min Gud
Og favner stillheten
Som synger i vår sjel
Om Israel.
STJERNER
En stjerne lyser i blått,
Mennesker blunker,
Bølgene skvulper mot land.
Mitt liv er en stjernetåke.
Stjerner på stjerner i speil
Åpner mitt indre.
Prins er jeg ikke, går mot et slott
Av marmor og gull.
Det lyser konvaller, og berget
Lyser i hvit krystall,
Og stjernene takker for laget
Og bøyer, velsigner vårt land.
LIVET
Gav du meg krefter?
Livet er ikke forbi, men døden venter.
Gav du meg alt, kan jeg gå
Og løfte mitt ansikt, kjenne
Skapelsens vår,
Undre meg over livet og elske
Ditt navn, som mitt barn,
Mine røtter som kommer igjen
År etter år.
ENKEL SANG
Bøkene forteller, understreker
Hvor enkelt det er å leve, beveger oss,
Befrukter oss, svinger oss fritt
Rundt, mens vinduet er åpent, jorden synger:
Gi meg et navn.
Gi meg et navn.
Arken forteller, elven og fjellet synger i kor
I lek, i fryd over regnet og solen
Med slør over landet, nysgjerrig
Med lepper som kysser
Ditt øye, din munn.