 |
| Skyene flyr: Ill.foto |
29.
ENDELØST
Dager og netter forgår
Og nye kommer til syne
I drømmer og dikt.
Og virkeligheten er nær
Når vi fødes på nytt
Og kan kjenne
At alt er så underlig, stille.
Nå vekkes jeg opp,
Og dagen strekker seg ut
Som et teppe av gull.
Jeg elsker i blinde,
Og vet jeg skal videre nå
Og velsigne og blomstre
Mellom venner på jord.
Men utenfor ringen er flere
Som møter mitt ansikt
Og gir meg en hånd.
Og jeg knytter nok bånd
Til en virkelig, håpefull, kvinne
Som elsker å danse i land,
Før alt er forbi, i det blå.
FJELL
I krateret
Finner vi bunnen av verden,
Et hull som er svart,
Bevoktet av levende engler.
Der er ikke trøst, ikke håp
I en bunker som denne
Hvor likklærne ligger henslengt
Som laken til vask.
Det står skrevet i fjellet, i furer
Som strekker seg ut
I godværsdager, så alle kan se
At virkeligheten er farlig,
Som aske og ild
Som roper i luften, i mørket,
Og ber om å glemme.
30.
VINGER
Vinger på flukt over jorden,
Sang i en barnekropp.
Vår gjennom himmelrommet,
Fødsel og nærhet til Gud.
Alt er et evig under.
Se til oss. Vi flyr. Vi flyr.
Det flyr småfugl fra tre til tre
Og nikker til oss.
Vi sitter og ser på naturen som ler
Og tenker på alt som er skapt.
Så løfter vi vinger i kor en dag
Og flyr til en hellig strand,
Der sykdom og død er en saga blott,
Og gleden er levende vann.
TAKK
Takk og farvel til en venn.
Lyngen vokser i sporet.
Ennå er rester av hvite og røde roser,
Og nellik og blåklokker.
Ennå er silkebånd fletta i mold,
Med takk og farvel. Og et navn
Som er skrevet i gull:
Vi skal møtes igjen.
Vi skal møtes igjen.
Og fuglene sørger, og kjæresten bøyer seg ned
Og planter et siste farvel i et levende lys.
Det skal skinne i dager og netter
Så lenge klokkene slår.
Takk er det siste jeg sier,
Og hvil til den nye dag.
Vi møtes igjen bakom skyer
Som søsken og vennepar.
31.
MELLOM OSS
Nå har jeg nylig kastet min frakk
Og hviler på benken, der ute.
Jeg sitter og speider i skyer i blått
Og merker en regnskur i vente.
Så vandrer jeg inn til mitt skrivebord,
Og kvelden kommer på bøen.
Jeg spiser en skive og leser et blad,
Så går jeg til køys for å sove.
Men tankene sviver, og ordene spør
Å komme til slekt og venner.
De myldrer i hode, i fingrer og bein
Og nagles til sist til papiret.
Jeg gripes av frykt for å avvise dem
Som gir meg så mye glede.
Så løfter jeg ordene i dikt og drøm
Og hilser velkommen til lyset.
MYE Å SI
Vi har så mye på hjerte.
Som bjeller klinger vår kropp
Vi snakker med mange strenger,
Og vokser som barn og sol
Til en underlig verden.
Vi snakker til hverandre i speilet,
Og vinden tar ordene med.
Vi kjenner nærhet og glede,
Og hvisker i månenatt
Om alt som vi ville og kunne,
Men aldri fikk sagt.
Vårt hjerte er fylt av toner
Som synger, danser og ler.
Men noen ganger kjennes uro,
Piler som trykker meg ned.
Så våkner den sterke gnisten
Av livskraft, og takk for alt.
Det er jo et under å leve
Og være lys og salt.
32.
LIVET
Livet er bratt,
Og livet renner av i brennende fart.
Snart er vi ribbet igjen
Ved en elv.
Å leve er valg mellom tusen ting.
Om veiene møtes,
Vil noen slå ring.
De lever i sammen to og to
Til alt er forbi.
Livet er gleder som flyr i vind
Gjennom lys og mørk.
Vi kalles til ansvar for livet her.
Hvert sekund er portal til et hellig rom
Vi skal bygge og bo.
BÅT
Jeg vil ikke dø i åpen båt,
Men seile til en fruktbar øy.
Jeg vil hilse de fremmede som søsken en dag,
Og møte den ene, som gav meg alt,
Mens klokkene kimer i kor.
Jeg vil ikke dø, men seile
Over breddfulle hav.
Jeg vil styre båten mot en hellig klippe,
Hvor jeg kan gå i land
Og være meg selv en dag.
Båten vil føre meg mil etter mil
Med stjernen som ledesnor.
Jeg vil se etter tegn, og den åpne grav
Gir liv til en fattig jord.
Jeg vil være en båt i livet,
Og møte en hellig Gud.
Jeg vil reise, og kaste anker der
Hvor englene og Jesus bor.
33.
LESE
De beste bøker er ikke skrevet.
Jeg leser mellom linjene.
Viss du spør hva jeg leser, vil jeg svare
Korte setninger som strekker seg ut.
De kjøper min tid.
Det er avlat å gi av seg selv
For å lete etter en nøyaktig beskrivelse
Av virkeligheten. Den finnes ikke.
Mellom oss er bare hus, og trær
Som snart skal bli til nye hus.
Leg leser syv bind, og er ikke ferdig
Med mine egne vers. De kommer
Som ærlige drypp fra kilden.
Jeg leverer, og venter på kraften,
Så jeg ikke blir sengeliggende.
TENKE
Naken tanke, naken
Som en stemme, trekkende
På en høy lyd mellom vegger og tak,
Der bildet blir formet.
Tenke seg en koffert med fargestifter,
Fire år med malerskrin
Og livet fylt av glede over den ene
Som er med i bildet.
Naken med hele verden,
Og bønnfaller sol og måne i dypet,
Og takker for skyene som driver, og båten
Som fører meg videre.
Tenker å være til stede
Når den ene kommer for å hente mitt bilde,
Mens jeg ennå er vakker og kan gå
Oppreist gjennom porten.
34.
GRENSER
Mennesker har sine grenser
Med hav i mellom,
Og bølgene blåser over land
Og skyene glir sakte mot stupet.
Regnet pisker over oss,
Men grensene er uforandret.
Fuglene finner fram
Og gir oss tro og håp.
Utallige innsekt går over muren,
Og spør ikke hva vi mener.
De kommer i flokk
Fra høyre og venstre.
Mennesker oppfatter landskapet
Som en egen dimensjon
Hvor de kan virkeliggjøre seg
I kjærlighetens under.
Tomme for tomme reiser vi
Og skriver navnet i bergveggen.
Fuglen åpner sine vinger
Til avskjed når natten kommer.
LEVE HELT
Det jeg fortier skal bli synlig.
Jeg skal leve helt en dag,
Skrive navn som roper,
Besvare brev,
Høre de som kaller mitt hjerte.
De beste ansikter stråler i natten
Som rester av mitt liv.
Jeg velger å møte venner
Som roper i tallrike brev.
Jeg vil skrive om å elske
Den første sommeren.
Jeg vil leve helt, og være til
Synlig, som et ekko fra fjellene.
Jeg vil fly til min elskede nå.
35.
JORD
Etter millioner år
Er denne jorden blitt en scene
For menneskenes liv, enkeltvis
Og i store mengder, som gull i solstråler
Som åpner ansikter i kjærlighet
Og våkner til liv om våren.
Som en lyktestolpe reiser menneskene seg
Upåaktet før mørket kommer.
Og lyset skinner i øynene –
Som et barn kommer imot oss
Og gir seg selv som en blomst
I våre armer, en skjønn bukett.
På denne jorden lever vi som frø
Til vi er gamle enkeltvis og vraket på scenen,
For vi er sunket sammen og stivnet
Som et fjell, prisgitt vær og vind
Til vi kommer igjen om våren
Med ny med kjærlighet.
LYKKE
Jeg ønsker lykke,
Og holder fast ved sannheten.
Jeg våker, og ser lyset
Som kommer imot meg med krum hals.
Jeg ser etter den ene med hjertet
Som er breddfullt av varme minner.
Med øyner og ører tørster jeg etter lykke
Som skal fri meg fra tomheten
Og gi meg en ny dag med sol.
Jeg undrer meg over galaksen og alt
Som ringer i bjeller og favner den ensomme
I flokken av millioner, et ekte menneske
Med betydelige evner å ta imot hvert sekund
Med takk for livet.