 |
| SOMMER-Ill.foto |
20.
SANG
Når sommeren kommer
Synger barna på nytt,
Og alle synger etter hukommelsen
Og velsigner jorden.
De synger fra fjerne land,
Fra universiteter og barnehager
Og etterlater seg små spor i sanden
Som havet hvisker ut.
Og millioner synger om navnet
Som etterlater seg lyspunkt
Som skinner over hele verden,
Så folk kan finne frem.
DET ER GODT
Det så godt å ha en kjærlig venn,
En å høre til
Den lille stunden her på jord.
En koffert er alltid pakket.
Jeg er klar når båten kommer.
Jeg reiser ut til mine barn
Over hele verden.
Mine søsken venter.
Det er godt å tenke på
At noen venter at jeg kommer snart.
En venn er god som gull, et holdepunkt
Fra A til Å, som gir meg nye krefter.
Og sjelen vekkes av et smil.
Den ene elsker meg.
Det er mitt hjerte som skal slå og slå
I evighet.
Det er godt å være til
Og ha en venn som aldri svikter.
Det er godt å fly i det blå
Med lyse drømmer
På veien hjem.
21.
TID OG ROM
Det svinner en stjerne.
Jeg nøler på veien. Jeg ser
Et teppe med perler.
Så blir det grønt. Så kommer en vind
Og jeg ligger på jorden og ser.
Rommet er uendelig stort, og jeg er et levende frø
Som spirer og gror mellom andre
Som beveger seg på veien.
Og tiden er knapp før det mørkner igjen,
Og sengen er ute, og søvnen kommer snart.
Det gleder jeg meg til.
KORRIDOR
Vi går i korridorkø, i tappekø, i dokø.
Alt må rekkes, alle skal frem.
Selv beveren vet sine veier.
Jeg aner at snart er det min tur
Å seile på den åpne sjø, der bølgene seiler.
Bilkøen røver tiden vi har,
Og alle åpne rom blir et stønn.
Vi trives i kø. Vi reiser i uendelige køer
Mot lyset som stiger som et groende sukkerrør
Og forteller om fremdrift og gleder
Vi går i korridoren mot noe stort,
Men vel er vi ikke alene? Tusen på tusen
Skal frem med sin sak for kongen som troner
Med hammer og penn, og skriver ditt navn,
Og lønner i nåde – for troskap i det små.
Ja, kjærligheten er en gåte.
Vi reiser hver dag på en firefeltsvei, og stuper
Ved grensen til havet. Vi klatrer i fjell,
Og strømmer mot mål med inderlig glød
Om å komme frem før hele soløyet slokner.
Dette er vårt liv, en korsvei, karusell.
Vi jages fra skanse til skanse. Uten å vite det
Følger vi med som lemen og elg, og skades av
Hoggorm, og plages av ensomhet og egoisme.
22.
SUS
Det suser i luften. Jeg flyr i det blå.
Noen stjerner er tent der ute.
Livet er vakkert,
Og alt som er skapt beveger seg nå.
Bare fjellene er stille.
Det suser i skogen, i lyng og kjerr,
Og sjøen klapper mot berget.
Men himmelen smiler med nordlys ned
Og gir oss et kyss på kinnet.
Det suser i kvinner og menn på jord
Og verden suser i blinde.
Snart er vi sprettball og flyr omkring
Til vinteren fryser oss inne.
DRØM
Alle mine drømmer er halm og strå.
Det smuldrer som mel og sukker.
Og vinden tar båten, og reisen går
Mot fjerne, fremmede kyster.
Det bølger mot land i drømmen min
Og kvinner spiller trompeter.
Min elskede rir på hest i vind.
Så seiler vi bort med det samme.
Jeg drømmer om himmelen, blå og myk,
Hvor freden er som en vårnatt.
Jeg drømmer meg selv på en liten sky
Som flyr til en lykkelig kvinne.
ORD
Ordene varmer mitt hjertedyp,
Og blomstene favner oss alle.
Vi lever i sammen i sus og dus
Og glemmer å være snille.
Vår barndom har gitt oss et hemmelig håp
At alle skal finne veien. Det varmer mitt hjerte,
Og alle skal tro at barnet er himmelskatten.
23.
LIVET
Livet er alt jeg kan gi.
Det er alt jeg har fått.
Med vilje og kraft skal jeg gi
Til jeg sovner for godt.
Livet er stort, og edelt som gull.
Et menneske aner det knapt
Hvor unike våre liv er blitt
I skjønnhetens tegn.
Vi forsøker å si til oss selv:
Vi er mer enn alt.
Så høyt er vi elsket. Vi bærer et flagg,
Og vet vi er kalt til å vandre
Med ydmyke knær.
Vi er født til å elske igjen
Våre brødre og søstre på jord.
De som har elsket oss før
Ser en vidåpen port til det hellige land.
Der møtes vi alle til slutt.
REFLEKSJON
Vi dekker vårt hode mot kulde og hat,
Så går vi en tur
Og hiver etter pusten,
Og flyr i det blå, med klærne på.
Vi kjenner på innsiden at vi er til,
Og ser og hører, og strever med ordene.
Vi har så mange vinkler, så mange lys
Som tar oss med.
Og finner oss selv til slutt
Med bøtte og kost, for å rydde opp.
Vi skal glemme smerten, og slagene.
Vi skal glemme, og tilgi
Til en ny dag bryter frem.
For livet skal videre i det blå, med nye vinger,
Som en nyklekket fugl
Mellom myriader av himmelstjerner
Til toner av Grieg og Bull.
24.
VANSKELIG
Jeg er dårlig til å huske detaljer
Og er lite oppmerksom.
Jeg har minner om mangt
Som følger meg på stien.
Fotografier blir synlige over alt
Så lenge jeg er våken.
Og jeg er ingen god lytter.
Jeg ser bare fragmenter.
Men streif av lys speiler det virkelige livet
Som daler i kveldssol og natt.
Jeg er vandt med å bli oversett,
Og blir ikke oppbrakt av det.
Når folk vender meg ryggen
Kan jeg bare gå videre.
En kan ikke forvente for mye av tiden nå.
Den strever med å henge verden sammen.
Det skal ikke være lett å smile.
Bare solen er over alt, og kan gi av seg selv.
Den vil ha min oppmerksomhet,
Og jeg kan ikke unnvære å bade
I dette været – hver håpefull dag.
Jeg er en plante som trenger næring.
Så kommer spiren til liv og lyst
Som en følge av ordet.
Det er et mysterium at jeg lever.
VIDERE
Jeg trenger ikke spør om veien.
Den venter på oss, og er synlig for alle.
Å leve gir ingen valg.
Det gjelder å puste trappene
Og se horisonten i det fjerne.
Synsvinkelen betyr noe for bildet
Som åpner seg i erindringen.
På innsiden er vi barn med vinger
Som flyr fra sted til sted
Med forhåpninger og spørsmål
Om nøkkelen til Gud.
