 |
| N. Astrup – Tidlig sommer |
16.
LIVET
Det eneste jeg gir mitt liv til,
Er livet selv.
Hvert øyeblikk går jeg oppover
Og begynner å fly.
Selv om himmelen er tåkete
Vil jeg fly i det blå,
Hvor jeg har utsikt till alle fjell
Og kan se barn folde seg ut
Som sommerfugler,
Før alt blir mørkt igjen.
Livet setter mange spor,
Og krever våkenhet fra dag til dag.
Selv om jeg ikke fantes, ville klippene vært der,
Men jeg ville ikke vært med.
Bildet over mitt liv var en drøm
Ingen kunne ane.
Så er dette livet mitt liv
Som jeg gir til tiden som strømmer imot meg,
Som en gave, en bukett med høflige ord
Om å dele øyeblikket med alle
Som roper etter kjærlighet.
JEG SER
Så langt jeg kan se,
Kan vi ikke bli værende her lenge.
Fuglene flyr, menneskene flyr.
Alt flyr i stormen,
Og vi vet ikke hvor de har dratt.
Jeg ser fjell raser, veier blir stengt,
Men livet går videre
Og byene vokser i høyden.
Horisonten peker på oss.
Jeg ser sletter som kryper mot fjellet,
Og omringer fjellet.
Skogene vokser til de stuper,
Og barn skjelver for fremtiden.
17.
GI MEG ORD
Gi meg noen ord,
Les for meg om alt som skjer rundt i verden.
Jeg er sulten på ord
Om virkelighetens fotballkamp,
Som vi alle må ta del i, og som vi må vinne
For å overleve.
Vi kan vinne i lotto eller spill,
Men hva hjelper det når helsa svikter
Og ingen har tid å gi omsorg.
Vi trenger å leve lenger
For å oppfylle alle forpliktelser til renovasjon
Og en tryggere vei.
Gi meg noen ord så jeg kan reise fortere,
Komme gjennom nåløyet til paradis
Hvor frukten er moden hele året.
Og minn meg på å dele med de i slummen
Som ikke har bil.
Jeg kan lese fem bind,
Og likevel ikke få nok for en aften
Med lyktestolper langs veien
Og bilder som flyr mellom oss hvert sekund
Som usynlige frø
På vei til den beste vokseplassen.
STORM
Stormen kommer. Det er helt sikkert.
Og volden tiltar, både på skjermen
Og i nabolaget.
Byene vokser inn i stormen
Som beveger samfunnet til å tro
At det er bare sånn, så langt er vi kommet
Mot stupet, mot undergangen
Som bare skulle være en grein
For å knytte verden sammen.
Å være ensom i stormen, er vanskelig.
Det er ingen spøk å leve
Når stormen driver iskaldt mot naken hud
Dag etter dag, år etter år, til huset raser.
18.
AV JORD
Av jord er du kommet.
Til jord skal du bli.
Hele verden er oppslukt i dette.
Ansiktene stryker med vinden
Og forteller om sine liv.
De sier, det er for sent å begynne på nytt.
Hus kan bygges om igjen,
Og et liv kan skapes i en ny drakt.
Det gjelder tiden.
Om vi har tid nok, kan vi barbere oss
Og ta på de beste klærne.
En som er reiseklar, er nyvasket
Og tenker på reisen.
Vi skal snart fly, løfte hverandre over fjellet
Til et nytt land, uten klunger
Og brennmaneter.
Av jorden skal det vokse opp en ny slekt
Som skal favne alle,
Så ingen faller utenfor
Og alle kan spise seg mette.
BARN
Du har vært et barn,
Og kommer med spørsmål
Om skyer og vind.
Du klarer ikke finne ut av alt
Som rører seg i naturen.
Selv månen blir for voldsom.
Barnet strever med å trenge gjennom
Vitenskapen, som ler av Gud
Som skaper alt som synger langs stien i hundre år,
Så lenge vi lever.
Du kan tenke på frøet som ble til en skog
Som beveger verden og får oss til å tale i gåter.
Ja, barnet drømmer om det evige
Midt i livet, og himmelen er vårt håp.
19.
MITT LIV
Mitt liv er en vei og en reise.
Jeg drives med vinden frem.
Snart er jeg ved grensen og roper
Navnet som lyser mitt navn.
Når det regner og havet bølger
Finner jeg ro under tak.
Jeg skriver og tenker på henne
Jeg aldri fikk løftet med sang.
Jeg hviler i stillhetens time
Og drømmer å møte min lodd.
Mitt liv ble en busk som brenner.
Av kjærlighet skapte Gud alt.
REGN
Når det regner går jeg under dynen,
Og ler når solen står opp.
Jeg drives av vinden på jorden.
Mitt liv er et segl med kors.
Jeg flyr mellom alle som lever,
Og vekkes av glade smil.
Jeg frydes av vårglade blomster
Og barn i en våryr april.
Når regnet faller på ruten,
Må jeg tenke på fuglenes flykt.
Hvert hjerte har noen å elske,
Og alle skal møtes til slutt.
Jeg vandrer, og møter min kjære
Et sted mellom himmel og hav.
Vi utveksler øyne og ører,
Og skal møtes igjen en dag.
Mine hender skal favne og elske.
Jeg skal løftes mot sky i hast.
Og villdyr og sau skal få beite
Som søsken i Noas ark.