11.
HVER DAG
Hver dag er en gåte,
En gyllen gave
Som åpner våre øyner
Og gir oss uante muligheter.
La oss strekke oss.
Vi flyr over blomstrende epletrær
Til en ukjent øy.
Vi flyr over de velkjente fjellene
Tilbake til Gud.
Jeg drar alene, eller i flokk.
I kveld skal jeg kikke på stjernene.
Jeg drar lenger for hver dag.
Hver dag er en reise
Mot et nytt mål.
Jeg kan prate med meg selv,
Og finne ut hva jeg vil
Mens solen er oppe,
Og drømme om grønne enger og fjell.
Om jeg må dra nå,
Er det bare å si adjø
Og være villig å ta det store spranget
Ut i det blå, ut i himmelrommet, lykkehjulet.
HØRE TIL
Jeg vil klamre meg til jorden.
Jeg hører til som solen og månen
Og den blå himmelen.
Jeg er født og skapt naken,
Og reflekterer at jeg er en stjerne
Som lyser i evig glans
Mens englene synger i det blå rommet.
Jeg hører til med ord som binder oss sammen.
Vi er søsken i det evige perspektiv
Selv når vi lever som forfulgte, ensomme,
Mellom maktsyke herskere,
Er vi en brikke i spillet.
12.
DU
Du sover nå i sengen din
Med krøllet hår,
Og puster lett på silkepledd
Fra bestemor sin pute.
Du lever henført i en drøm
Og hjerte banker sakte.
Lyset er slått av i kveld,
Men månen lyser ute.
Du sover som et hjertebarn,
Et under ved vår side.
Du løfter oss til mor og far,
Som speilet i vår stue.
LYTTER
Jeg lytter til regndråpene mot taket,
Jeg lytter etter sangen av regn,
Jeg lytter etter menneskene på gaten
Helt til det blir stille,
Så lukker jeg vinduet igjen.
Jeg lytter etter sol i trærne,
Lytter etter gud og vind.
I mørket lytter jeg lenge,
Helt til jeg sovner inn.
Jeg lytter etter fottrinn i grusen
Og vet noen kommer snart.
Jeg lytter og ser gjennom natten
Snøfnugg som danser i vind.
Nakne føtter i sommervarmen,
Stråsandaler og hytteliv.
Alle lyder som svirrer i luften
Gjør meg følsom for kjærlighet.
Jeg lytter til havet som bølger
Og fugler, og dyr i skog.
Jeg ser det nedbrente bålet,
Og hører lyd av elg og hjort.
13.
KLAPPER
Når trærne klapper i hendene,
Er det som bjørnen kommer
Nesten lydløst fra fjellet.
Det er en fødsel på gang i skogen.
Det durer fra havet, sjøen maler hvitt
Over bergknausene.
Jeg lytter til det endeløse blå gardin
Som henger over meg og smiler.
Barna klapper, alle klapper av glede
Når skogen synger om våren,
Når sjøen er stille, og fuglen flyr
For å komme tilbake til reiret.
LYD
Det knirker i døren,
Natten knirker,
Og latteren smelter alt
I en voggesang.
Sangen rir på gardinet
Og ned gelenderet.
Det danser i trappen
Av lette fottrinn.
Lyden rir i vinden
Ut gjennom rommet, og svever
Over alt i det ukjente
Til noen tar imot.
HOSTE
Noen hoster. Hjertet banker.
Det hyler litt i en lunge.
Hosten vil ikke gi seg, og noen blir urolige.
Så blir det banket på døren
Og noen mumler for seg selv:
Det er for sent å håpe når alle har sviktet.
14.
SKRIVE
Om dette er noe å skrive om,
At poesien er en vare
Som smør og ost og brød,
Får andre bedømme, de lærde.
Kanskje poesien en gang blir kledd
I stjerneteppe,
Og ordene får plass som stjerner
I et blått hav med håp.
Jeg har ingenting å gi,
Bare en naken kropp, et par bøker
Og en blomstervase.
I alt er det ordene som skal lyse,
De skal lyse gjennom alt
Og smelte hjerter, smelte is
Til rennende bekker.
Kilder skal bli til mektige floder
Så vi kan leve lenge.
DRÅPER
Om hver dråpe er et ord,
Vil jeg ha et hav jeg kan svømme i.
Jeg vil plukke de synlige og usynlige ordene
Til min blomstervase,
Og kalle dem med kjærlige navn
Så de kan vokse i mitt indre.
Dråper er mer verdt enn hele verden,
Når en må velge.
Jeg kan ikke klare meg uten dråper,
For av dem ble hele jorden til.
Bli lys! Så ble det lyst. Alt ble synlig,
Og jeg fikk nye klær til min vandring.
Ingenting var som før.
Hver dråpe har blitt til en strøm av ord
Som farer forbi og påkaller oss.
Vi må bare være villige å lytte
Etter han som roper i Ødemarken.
Navnet er vår kledning
Som forteller hvem vi er.
15.
FANGER VERDEN
Jeg fanger verden i et nett
Og ser etter mirakler i naturen.
Jeg lytter etter tidens ekko
Og hører gresset synge i vinden.
Jeg omfavner kjærligheten
Og fanger de tapte ord.
Jeg ville gjerne fange en stjerne
Før natten kommer
Som en sortkledd farkost.
Jeg fanger verden rundt meg
Og favner hver bror og søster.
Jeg løftes av lys og krefter
Som er høyere enn meg selv.
Jeg fanger dette mirakel av tid
Som åpner mine øyner og ører,
Så jeg kan frakte kjærligheten
Til jordens forblåste fjell.
BARN
Du bar et barn til verden
Og gav det et navn.
Du speilte deg i barnet
Som ble din redning.
Barnet lever i hendene dine,
Og du kan løfte barnet høyt
Før fjellene raser.
Du er mor mellom skyer og jord,
Og gir alt til det siste.
Du var en gang et barn mellom andre
På vei til å bli stor.
Du er født til å elske den ene
Som skapte himmel og hav
Og gav oss en fruktbar jord.
Du er blomsten som føder det ekte
Som lever, som gir oss et håp
Om å vokse i sammen en dag.