 |
| Høst-ill |
28.
TIDEN
Hva skal vi gjøre med tiden
Som valser av sted?
Tiden stirrer på oss gjennom alle vegger,
Og flytter seg ikke.
Tiden er mer varig enn fjell.
Vi kan klatre i tiden, og bygge hus
Av mektige marmorsøyler,
Så folk blir svimmel av å se opp.
Tidens tann hviler over oss alle
Som en tårevåt sky.
Vi rådslår hva vi skal gjøre med tiden,
Og kysser støvet.
Tiden er som en livsnerve, en pulsåre
Fra skapelsen av.
Vi hører bruset av mangfold,
Og vi kan ikke bebreide livskraften
Vårt eget liv henger i en tynn tråd,
Som blir vernet om av en mektig velgjører
Vi må forstå at vi er elsket.
Hver dag er et under i mitt verdensbilde.
KRIG
Jeg er blitt til under krigen, forsvarsløs
Og med en sterk vilje.
Å overleve mine søsken med røtter i Israel,
Var et mirakel.
Fedrene lengter etter å komme hjem.
Og jeg begynner å skjønne dybden i ordene
Å bli født til en hellig arv.
Krigen pågår døgnet rundt i media, og på gateplan.
Sannheten skal skjules for alt folket.
Ordene forvrenges, og jegerne driver de forsvarsløse
Til Negev, der krigen igjen setter spor
Og rydder vei for Messias,
Som skal redde sitt folk i tolvte time.
29.
UNDER STJERNER
Vi trenger ikke diskutere stjerner.
De går sin vandring, som alle mennesker også bør gjøre.
Vi er som tjenere på jord, skapt for hverandre.
Vi er formet som døråpnere, og lys som sprenger grenser.
Likevel er vi støv i mot Guds allmakt.
Vi reiser i tidens strøm, som jager over jorden,
Til alle barn er kommet hjem.
Under stjerner trenger vi et nådig smil.
Vi gleder oss over hver dag, og skjuler ikke vår takk.
Jeg lever, fordi min venn lever under min hud.
Hans lys gir meg trygghet og glans, så jeg kan se veien.
GLEDE
Den som mister sitt liv i prøvelsene, skal få evig liv.
Store murer skal smuldre, byer skal forvandles til aske
Når folket glemmer ordet.
Den som går med fredsbudet, skal bli konge.
Rikt skal den fattige velsignes, som gir lys til verden.
Englene skal bære den rettferdige til paradis.
Den som taper alt, skal få en gevinst som er mye større
Enn all verdens rikdom.
Velsignelsens beger skal tømmes over barnet, som over Israel.
Den som tar imot med glede, får stor lønn.
Den falske skal miste sitt hjerte,
Mens den som lever i tro, håp og kjærlighet
Skal få dobbelt av alle sine velgjerninger.
30.
VI HAR IKKE TID
Uten tid kan vi ikke leve.
Å vokse opp, tar tid.
Å krympe sammen, tar tid.
Tiden er en forbruksvare,
Som brød og vann.
Når tiden klippes av,
Er det bare sekunder igjen.
Og klokkene ringer i tårnet
Når navnet blir skjult.
Vi har ikke tid, sier noen.
De vrøvler i vei.
De døde kan ikke tale.
Uten tid har vi mistet ansikt,
Og er støv og mold.
Å FLYTTE INN
Å fødes, er å flytte inn
I tidens stor rom.
Jorden er en fødestue,
Et blomsterbed og akvarium.
Her er vinterhage og sommerhage,
Og drivhus for den edle frukt.
Vi flytter inn under stjernehvelvet
Og lesker oss med sol og vann.
Vi tar til oss av tidens forråd,
Og lader opp fra pust til pust vårt ømme hjerte,
Som tikker liv til alle ledd.
Vi holder tankekraften høyt i ære
Og salver oss med tid og luft,
Som holder kroppen vår i ånde
Og gir drømmer, håp og horisont.
31.
VIKTIG
Det er viktig å vite at tiden flyr,
Og ingen kan fange den inn.
Men hver har en kvote, så bruk den nå,
Og lev mens det ennå er tid.
Hver morgen, litt gymnastikk er bra.
Gå en tur mens du kan.
Det er viktig å synge mens tiden flyr.
Alt ligger foran, et eventyr.
Så er det natt og grav.
Tiden er ikke utenfor alt.
Tiden er her og nå.
Jeg løfter ditt navn over alle fjell,
Og kjenner at du er min elskede,
En stjerne over alle stjerner
I det himmelblå.
Hvem var du, hvem er du som flyr i natt
Og glemmer at tiden er din?
Favn tiden som barnet, hver stund på jord.
Så lenge det er liv, er det håp.
Du kan se sprekker i mange speil
Og tretthet i metall og hus.
Det lakker mot vinterstorm,
Og båten legger til havn.
Tiden renner i foss og elv
Mot havet, som is og snø,
Mens krigen i verden brøler og blør
Som bilder på tidens tegn.
UNDRING
Den ene er ikke hvem som helst, og setter dype spor.
Kjærlighet under stjerner mellom forelskede par,
Er undring og ømhet i tid og rom, en fornemmelse av paradis.
32.
TIDEN
Tiden står ikke stille.
Hva kan jeg gjøre med den?
I alt som lever er tiden.
Bak graven er tiden et minne.
Den tilmålte tid kommer aldri igjen.
Når reisen er slutt, flyr tiden
Til nye prosjekt, min venn.
Liv og tid er tvillingpar,
En rikdom vi sent begriper.
Fugler og trær hører tiden til.
Og så lenge det heter tid på jord,
Finnes menneskebarn.
Tiden gir håp for den stolte slekt
Som planter frø og dyrker korn.
Tiden gir ekko i fjell og by.
Nå er det tid å leve.
Alt som er bak, er minner og ord.
Tiden kommer aldri igjen.
Den strekker seg frem i lauv i skog,
Og lyser i himmeltaket.
FORVANDLING
Når jorden brenner,
Så brenner tiden.
Og hvem kan leve uten tid på jord?
Det er et mareritt å se
At byen brenner ned, at fjellet brenner opp.
Og tiden flyr med oss en dag,
Og forvandles til evighet i nye rom,
Der vi kan feire fred i kjærlighet
Til nye søsken, nye venner,
Far og mor.
