 |
| Høst på Holmen |
18.
TID*
På en måte er jeg med og flytter tiden.
Hvert et skritt jeg tar,
Er som å dra i snor.
Vi drar tiden med oss over jorden.
Gjennom livet er tidens hjul vår hjertebank
Som forteller alt om oss.
Vi reiser gjennom tidens hav,
Og ankrer ved et fjell i Himalaya.
Her har vi utsikt nok.
Hver pust i livet vårt, er tiden med på tur.
Vi tar en jordomseiling hvert sekund
Og lander trygt i Tel Aviv.
SEIL
Jeg seiler over grønne enger og ørkensand.
Verden blir oppspist av byer som mangler mat.
Jeg seiler over Norge, og ser jorder som aldri blir sådd,
Åkrer som aldri blir høstet, mennesker som ikke vet
Hvorfor noen må dø av sult.
Men fjell skal bli til byggesteiner
Og hav til beitemarker.
Ørken skal bli til åkerjord og blomsterhager.
Vann skal sprute opp fra grunnen,
Og Gud skal velsigne sitt folk.
Jeg seiler over Sydpolen, og oppdager badestrender
Der pingviner og mennesker har fest,
Og skriver ned noen vers i en hule i fjellet:
At jeg kommer tilbake når vinden snur og isfjellet kalver.
19.
TID**
Du mistet tiden.
Øde ligger alle land.
Hånden stivner
Når tiden flyr forbi ditt hus.
Det klinger tid i alt som lever.
Når døden kommer,
Har tiden flyktet fra ditt hjem.
Tiden flyr.
Frukt og bær har tid som lever.
Du er midt i tidens strøm.
Dine øyner spør hva tiden krever.
Og utenfor feier vinden.
I dag vil jeg åpne mitt hjerte for tiden,
Som for en venn.
Slipp tiden inn, så flyr vi sammen
Til en ny og vakker dansesal med renselse,
Hvor frøet gror og kjærligheten spirer
I lyset fra en himmelsol.
STILLHET
Lytt i stillhetens klare morgen.
Hør Guds nærhet i naturen
Som en stille hvisken.
Gå der du ingenting hører, gå i Guds fotspor
Og kjenn at du lever.
Lytt til englenes sang i fjellet.
Lytt etter evighetens tale.
Ditt hjerte baker i takt med skapelsen
Og lærer å lytte i stillhetens åker,
Der ordene former de sønderknuste glass
Til en ny kuppel i taket.
20.
TIDENS VALG
Å velge tiden som sin venn,
Er livet om og om igjen.
Å søke liv og lys på jord,
Er tiden skapt i Herrens ord.
Fordi jeg lever har jeg mål,
Og søker høyden nå i kveld.
Det første og det siste bål
Er tidens lys og karusell.
Vi leter etter tapte mil.
I tidens ansikt er vi ånd.
Vi formes på en tilmålt sti,
Før porten åpner med et smil.
MITT NAVN
Mitt navn er liv og ord og ånd.
Mitt navn er evig, født av Gud.
Mitt navn skal reise døde opp.
Jeg sloss mot krig og kors med ånd.
Jeg samler mennesker til fest,
Og skaper nytt av gamle kar.
Mitt navn er sannhet, liv og ånd.
Jeg frelser barnet, skaper fred,
Og stiller stormen med et ord.
Mitt navn er festning imot død.
Jeg samler barn fra alle land.
Mitt navn er Jesus, skaper, bror,
Den førstefødte, evig din.
21.
EN STJERNE
I dine spor er født en stjerne.
Den lyser der du går, min venn.
Et øye ser deg hele livet.
Du er kornet her på jord.
Du har en tid, og lyset iler.
Som stjerner flyr ditt liv i rommet
Og skaper lys, og setter spor.
Du er en lilje, hvit og høy,
Som lyser opp som gull og sol.
Du er en øy på havets speil,
Som strekker seg fra pol til pol.
Et eget språk er stjernen din
Som lyser opp i mørke natt.
Du skaper glede med ditt bål.
Som barnet, er du født av Gud,
Og lyser fred og dekker bord.
FLY
La oss ile hurtig hen,
Og tilgi, våke, kjenne fred
I ordet som har født vår bror
Og føder alle med sitt ord.
Rettferdighet er livets vei.
Så, kom mitt barn, løs lenker fri.
Velsign med kraft, mitt Israel,
Så navnet mitt kan salve deg.
La kjærligheten øse fred
I hjertet ditt, i kropp og sjel.
Og fly til nådens rike bord
Så blir du født på ny, min bror.
22.
Han roper til dere.
Tiden flyr over hav og land.
Ropet fra stjerner og måne
Vekker oss nå.
Vi er ett med tiden og hjulet
Som ruller gjennom alle rom.
Navnet roper i natten.
Vi er født for å leve nå.
Fly, mine vinger. Fly til en evig strand,
Der solen favner barnet
Og føder engler i lyset ditt.
Han flytter mitt liv til en stjerne.
Han roper mitt navn. Jeg er hans.
Med evige ord vil han rense
Mitt hjerte for slagg og skam.
Så kan jeg fly mot din himmel,
Seile på en morgensky,
Løfte blikket mot han som er livet,
Vår konge i Davids by.
GLIR
Jeg glir gjennom tiden i rommet
Med vidåpne armer, mitt liv.
Med usigelig glede, i stillhet
Blir ordet en åpen dør.
Jeg seiler i alfabetet, og former mitt språk i lønn.
Jeg blomstrer som ord i åker, som kornet mot evig høst.
Jeg flyter på vinger av silke, og drømmer min vei på jord.
Jeg lever med kjærtegn fra stjerner, og fødes på ny og på ny.
