 |
| Munch-ill |
6.
Å OMFAVNE
Gå og omfavn dette menneske.
Du vet ikke hvem du omfavner,
Men gjør det.
Du har også vært et barn.
Gråt litt, om det hjelper,
Gråt med ansiktet
Og løft dine armer mot himmelen.
Og solen vil omfavne deg, mitt barn,
Som bor på den andre siden.
Omfavn alt du ønsker med begjær,
Og kjenn varmen kommer tilbake,
Og himmelen blir glad
For at du finnes der ute
Mellom venner.
ORD
Ordene skaper frihet.
Deg vil jeg elske.
Henne eller han vil jeg favne
Og løfte fra jorden
Som en stjerne.
Du skinner i det blå, flyr
Rundt mektige osean og fjell,
Fra pol til pol, med tungespissen
Imot oss, og slikker jorden
Som en stjerne.
Du er et ord, et navn om frihet
Som rører ved mitt hjerte,
En sang om vår som bruser og lever
Som en nyfødt baby
Som babler og danser på veien
Som en stjerne.
7.
SLAG
Den som rammes av et slag,
Skygger for solen
Og må gå i dvale en tid,
Mens fuglene flyr til og fra reiret
Og holder utkikk.
I kjølvannet av dette blir noen skjelvende,
Og redder kaffekoppen
Mens sengen flyter
Og pleieren må komme på besøk
For å notere.
Slag kan inntreffe en engel på jorden
Som ikke vet om skyskrapere
Og bor fredelig mellom fattige i slummen
Som en lysende krystall
Som lever i kjærlighetens ånd
Og berører alle med utstråling av en veldig kraft
Fra Paradis, der englene bor
Mens de venter på oss.
GARTNEREN
Takk og pris for gartneren
Som holder hagen pen
Og rensker og beskjærer greiner
Som ikke bærer frukt.
Stammen setter stadig nye skudd,
Og ugraset vokser opp i hast,
Men gartneren ser etter de løfterike
Som kan redde jorden,
Og planter nye frø der jorden er dyp
Så livet kan blomstre til våren.
Hagens vekster pryder landskapet,
Og høsten kommer med god avling i åker og eng.
Og stjernene lyser ned på frukten i hagen
Og kysser alt som er verdig og godt
Så menneskebarnet kan leve, og tilhøre det evige lys
Fra morgengry til morgengry.
8.
FLYR
Tiden flyr forbi meg,
Og jeg står igjen på en holme
Med en tom kiste.
Hvem skal bestå for all tid,
Når bildene smuldrer
Og ordene ikke kommer tilbake?
Vi er ikke erindringsløse,
Og heller ikke hjerteløse, men lever
Og ånder i lyset, som strekker seg ut til alle.
Ordene er hjelpeløse uten oss
Og vi er hjelpeløse uten ordene, som er våre vinger
Fra dag en til vi er ved målet, bak alle fjell.
Tiden flyr, og vi flyr som fugler i landskapet
Til kropp og trær visner og sjelen roper til Gud
I forvandlingens time.
I BEGYNNELSEN
Så langt tilbake jeg kan huske,
Banket et hjerte for livet
Med høyere mål enn stjerner.
I begynnelsen var ordene en oase
Jeg knapt kunne berøre.
Hjernen var ikke døv og blind for alt det vakre,
Og drømmene kom oftere
Og drømmene kom oftere
I form av mennesker med vinger som kysset jorden.
9.
Mennesker flytter seg som duer
Og har en lengsel om å komme hjem.
De reiser med fly over kontinenter
Og søker et paradis.
Alltid er noen på flykt for å overleve,
Og andre søker lykken.
Et eventyr skaper flytting, og livet gror
Mellom høye fjell.
Skadeskutte mennesker, fordrevne barn
Roper i ødemarken etter en oase,
Og søker ly i en hellig kirke
Der friheten er uendelig.
LYS
Hver stråle flyr
Som celler av en mektig sol,
Som paktens ark på vandring fra begynnelsen
Til siste skrik i horisonten.
Lyset tar seg frem som en elv
Gjennom landskapet, og forteller i stillhet
Til minste avkrok, og til paven i Rom,
At sommeren er nær.
Lyset flyr og favner, løser lenker
Og raser frem i lidenskap, etter ordre.
Med høyt tempo glir strålene over oss
Og slynger seg rundt oss
Som elskelige par bryllupsnatten.
Her innvies vi til et forbilde for livet,
Som strømmer gjennom oss
Med lysets hastighet til en ny fødsel er på gang.
10.
BLOMST
Med elskelige øyner
Våkner vårens blomst
Og smiler kjærlighet til oss.
Nesten uten ord
Griper vi om hverandre,
Og hjertet slår for den ene
Som for hele verden.
Vi er beskyttet fra alt,
Og blomsten hviler om natten
Som et gyllent håp, en knopp
Til en ny blomst med vinger
Som flyr med elskelige øyner
Og favner alle.
Det er vårens vakreste eventyr
Når hjerter slår i takt
Og blomstene spretter frem
Og hilser velkommen
Med et smil som ikke er til å skjule.
VÅRT INDRE
Når porten åpnes flyr sjelen.
Vårt indre vinner større terreng
For hver dag som går.
Tiden flyr med oss, som er innesperret
I løfter om en ny tilværelse
Med frukt og bær, og et lønnlig håp
Om å møte den ene som er over alle.
Det er befriende å høre susen av engler,
Når den tiden kommer.
Da vet vi ikke hva som skjer med frukttrærne,
Når alle blir mette av lyset som stråler frem
Som en velsmakende olje og helbreder
Ondskap med kjærlighet.
 |
| Tidssoner3-ill |