 |
| A.Bergland-ill |
30.
LANDSKAP
Går gjennom landskapet
Som stråler av fryd.
Trærne synger for alle.
Går som en tigger
Og lytter etter tusen stemmer.
Alt vil frem i dagen,
Hver minste spire traller og ler.
Landskapet vekker mitt øye,
Og vinden puster mitt kinn.
Plutselig står jeg alene
Og ser etter vennen min
Og drømmer
Ved foten av et fjell.
Går gjennom rommet og verden
Mens tiden sildrer i bekk og tjern.
Jeg vandrer i lystige minner
Og takker for alt.
Og det er den lyse morgen
Med fuglesang, med fuglekvitter i skogen
Som vekker min sjel.
ORD
Ordet lyser som villgras
Og blomster i kongelig drakt.
De kommer som sarte bohemer
Og klamrer seg fast.
Som krabben følger de snøret
Mot fremmede riker og land.
Et ord er en samtalepartner
Vi elsker så lenge vi kan.
Ordet lyser på veien, gir fremtid og håp.
Lenge gikk jeg alene
Før ordet kom imot meg med sang.
En kjær liten vuggevise
Åpnet mitt sarte sinn.
Nå fløyter ordet i bøtter og spann
Og lyser på stien jeg går.
31.
FEST
Det er midtsommerfest mellom trærne,
Og smaken av dugg er vin.
Og festen og sangen skal leve
Så lenge det finnes liv.
Lenge skal landskapet blomstre
Og vekke vår arme kropp.
Sjelen skal stige mot stjerner
Og møte en engel en dag.
Mens folket synger i graset,
Og blomstene neier, nikker og ler,
Renner gledestårer hos Gamlefar,
Som aldri fant den rette.
Og barnabarna lyser i blått,
Og midtsommerfesten går og går.
Smaken av fløytetoner gjør livet lett
Når prinsessen danser i ringen.
OPPREIST
Oppreist i lyset, oppreist i ordet
Som holder meg fast.
Oppreist til frihet i alt.
Som en fugl kan jeg fly
Mellom hverdag og fest
Og kjenne meg varm og ekte.
Oppreist til sang i det blå rom
Hvor stjernene spiller
Til den klare morgen.
Trygg er jeg mellom strenger av gull,
Som lyser fra tidenes opphav.
Dette himmelhjul løfter min sjel mot Gud,
Som følger meg hjem –
Og reiser meg fra jungelkratt
Til sangfest i tempelrommet,
Der englene bor.
32.
LIVET
Vi synger om livet
Og stråler av glede.
Vi skrivet vårt navn i alt.
Hvert liv er så hellig at alle må knele
For den som har skapt, og skaper igjen.
Vi vasser imellom hverandre her nede
Og tenker på døden en stakket stund.
Så synger vi opp for alt som lever,
Blomster og fugler, og eventyr.
Og sangen skal strømme fra hjerte til hjerte
Så lenge det finnes pust i vår munn.
Og livet skal danse av uhemmet glede
For alt som er edelt, og ekte gull.
FLY
Fly, fly…
Flyr du ifra meg?
Du svever, min kjære.
Du ringer i bjeller og lyser i gull.
Tindrende ren er din kappe, din krage.
Lyden er edel. Din munn er så ren.
Du kommer imot meg
Mens tuntreet danser.
Du kommer en natt som en liten fugl.
Sover du søtt?
Nå sover min kjære.
Nå sover min kjære.
Og kjolen er vakker og håret mykt.
Hun hviler i jorden som blomstene kranser.
Jeg drømmer om henne.
Hun flyr og flyr.
Det ringer i bjeller,
Og fuglen er vakker.
Det ringer i vårdrakt og eventyr.
Det ringer for henne som kom med sitt hjerte.
Og jeg ble så glad og uendelig rik.
33.
MITT LIV
Mitt liv har tusen møteplasser,
Og drømmer om en bredkronet topp
Ved føttene av Himalaya.
Jeg går langs veien og plukker frø
Til en hage med moreller i Hardanger,
Der solen stuper ned.
Mitt liv har landskapet i sine hender,
Og bygger mellom horisonten og Gud
Et drømmeslott.
Når kommer noen som bryr seg
Om mine syngende svaler,
Min stemme av honning og korn?
Mitt liv har meninger og ord
Lenket sammen av gullbeger som synger
Om kjærlighetens visdom i hjertet.
Kom til meg, og bli drømmen som bærer
Skyer gjennom alt
Til en markedsplass for svanesang.
BYD MEG
Jeg legger ensomheten bak,
Og binder vinger og føtter til en knopp
Som skal spire og blomstre.
Du byr meg titusen ord, og tigger meg opp
Til dans mellom høye fjell.
Du blar i albumet og samler vers til et minne.
Byd meg i natt, når månen er på sitt høyeste,
Og bær meg gjennom livets skole
Til jeg ser lyset på andre siden av havet.
Vær meg en hjørnestein for godhet og nåde
Og døp meg i ditt navn som synger
Dag og natt, som en frukt av kjærlighet.
34.
KOM
Kom bort fra larmen
Til et øde sted.
Hvil dere ved foten av fjellet
Der vannet strømmer fritt
Og vinden taler i stillheten.
Kom til de rolige markene,
Og se kløverblomsten
Gi seg selv til lyset.
Kom til Stillhetens hus
Og hør stemmen taler i veggene
Og hvisker ditt navn.
Lytt til ditt indre
Som til en hellig mann eller kvinne
Som beveger seg langs muren
I Det nye Jerusalem.
NÅ
Nå er du her.
Slapp av med noen vakre ord
Som en velsmakende rett til kvelds.
Slapp av med en avis eller bok,
Eller gå en tur i stillhetens hage.
Pust ut, pust som et barn
Med åpne sanser, med spørsmål
Som åpner for livet.
Vi må føle at vi er til,
At telefonen har fri, at tv’en er av.
Bare vær deg selv i alt som beveger seg,
Ro ned til en benk i parken
Inntil du klarer å være helt stille
Mellom tusen andre på veien til Utsikten.
DET BANKER
Hvem banker på døren? Du kjenner glede.
Lyset vil komme inn, og du er utvalgt, frykten er borte.
Du er en katedral med orgelmusikk og hjertefred.
35.
OPPREIST
Gå oppreist, min venn.
Gå oppreist i frihet
Med drømmer fra i går.
Se, morgendagen kommer
Med sang og håp.
Vær trygg.
Vær trygg på din vandring
Som antilopen og løven,
Som bjørn og ulv,
Og strekk deg som trærne
Mot fremmede riker.
Vær trygg.
Oppreist mot lyset stråler din panne,
Din ungdom strekker seg
Som gras og lyng.
Vær våken og modig
Og lytt etter været.
Vær oppreist mot lyset,
Så er du trygg.
FETE OVERSKRIFTER
Avisene lyver om Gasa
Og tier om Israels Gud.
Jerusalems porter skjelver.
Avisene maler blod over torget
Og verner de forfulgte
Som aldri kom tilbake.
Med rensing av slekten som ennå lever,
Skal hedningene rope etter brød,
Og vesten skal skrive deres navn.
De som ødelegger Herrens vingård
Må en dag betale for sin udåd,
Avisene som sverter med blod,
Blir svidd av med ild.
De som truer Sions døtre, kan speile sitt ansikt.
Se, dommen kommer en dag over ditt hus.