 |
| Van Gogh-Vår |
25.
NY TID
Se, nå har solen snudd igjen.
Og tiden vrir seg gjennom gater og torg
Til opphøyelse.
Årtusen mørke blir lagt i grus.
Et gitter av fornedrelse oversvømmes.
Landskapet gløder av vilje og mot.
Folket vil hjem, tilbake til klippeveggen,
Som roper av kjærlighet:
Heis flagg for en ny tid, Jerusalem.
Se, vinden snur.
Heis Davidsstjernen over alle fjell.
Vær rede til å møte ham
Som skapte deg og meg, og alle fuglene.
Se blomstene vil juble med i stråleglans,
I klangen av et enslig ord.
Kom hjem igjen,
Og bygg i kjærlighet ditt land, mitt barn.
Skap ørken om til frodig jord,
Bygg Israel.
PYNT
Sions døtre pynter seg til fest,
Mens Frans av Assisi gråter over fattigdom
I landsbyen.
Sion stiger opp av avgrunnen og lyser av tillit,
Mens Europa blør i kjølvannet av mismot
Og mangel på kjærlighet.
Murene skal rives ned, og solen skal skinne for alle,
Som Sions døtre pyntet til fest.
Og portene skal åpne seg for en ny tid
Med latter og sang.
Pynt fjellene med blomster. La trærne lyse
Som glitrende stjerner, så jorden kan renses
Og menneskene kan finne fred
I grenseløs harmoni og kjærlighet
Til hverandre og Gud.
26.
VIND
Urørlig flytter vinden seg
I solbrent gras.
Og hvite klipper drypper gull,
Mens solen snur.
Og vinden seiler over oss
En junidag.
Tålmodig venter måkene
Og speider etter fisk.
Og vinden går mot skjæret
Og bølgene mot land.
Og solen kaster hansken inn.
Så blir det natt igjen.
Vinden ror i siv og hav
Mot ukjent strand.
Og barna våkner opp til dans
I Portugal og Israel.
Og hvite skip går over alt
Som skyer, fløyelsmykt.
Og vinden skyller over oss
Litt regn og nybakt sol.
Vi bæres frem av tiden,
Som vann fra høye fjell.
Og lyser opp en vårdag
Forvandlet til en blomst.
Nå toner alle stjerner,
Og menneskene synger fred.
Vinden fløyter i alle fjell
Til himmelkor i evighet.
STRÅ
Et frossent strå, en frossen spurv,
Et barn som mangler far og mor.
Et vindu over verdens dal
Med lys til dem som ikke ser alt som gror:
Mysteriet, et frossent strå i åkerjord.
27.
LYS
Midt inne i alt lyset venter en gjest.
Hans skjønnhet er som en klippe,
Urørlig og ren.
Forvandlingen skjedde en morgning
Mens fuglene sang,
Og himmelen flommet over av lys
Fra en åpen sol.
Vårt lys skinner videre ut til de små
Som venter å høre fra ham
Som skapte, og skaper uopphørlig
Med sitt kjærlige ord
Om nåde og fred.
Midt i alt som lyser smyger vår sjel
Og kjenner på glede og sorg.
Det strømmer millioner stråler imot oss
Som bærer oss frem på veien
Til den tomme grav.
Dypt i hans skjønnhet blir vi rene en sommerdag,
Og stiger inn i det gullhvite rom
Som engler og barn av kjærlighet
I et nakent og hellig lys.
PÅ TRAPPEN
Vi står på trappen, skyldige.
Men har en lengsel å komme gjennom nåløyet
Til de levendes land.
Vi går med listige skritt mot målet
Og ser porten åpne seg mer og mer,
Mens vinden blåser i verdens sirkus.
Vi blir avbildet, og vind av engler farer forbi.
Kraften av ordet lever i barnet som synger om Israel
Vi er som kronblad, og strekker oss.
Vi blir løftet stadig høyere, gjennom porten,
Der tonene stiger som kraftig stjerne
Over den tomme grav.
28.
TIDEN
Nå er tiden kommet.
Tiden kommer til hvert menneske
På tilskuerbenken, i strømmen
Mellom himmel og jord.
Vi reiser i blinde, eller med oppløftet blikk
I natten, til den klare morgen.
Her, under tusen skyer
Får vi være med i stillhet.
Dagene blir aldri byttet om.
De kommer aldri i retur.
Men noen får noen ekstra dager å vandre
I ørkensand og asfaltstøv.
Tiden kommer som et bytte
For alle våre steg, som ny energi
Til våre gåtefulle lemmer.
Det er deg, og ingen annen jeg tenker på,
Når alt skal oppsummeres
Og veven sys igjen,
Der vi er kasteballer og renninger
Fra øst mot vest.
VÅKEN
Nå er jeg våken
Og hører søvnduren fra tusen sjeler.
Jeg spør etter den rettferdige,
Men får ingen svar.
Jeg er våken til å ta imot alt som inntreffer,
Og ser Jakobsstigen som en mast
Som funkler i natten.
Det er igjen vår, og blomster i hagen.
Og alle fryder seg over livet
Som roper og synger til en ny fødsel.
Vi er et bilde av bildet i speilet
Som åpenbarer vårt indre, og feirer navnet
Til en hellig jul.
29.
FLY, FLY
Reise ut, reise,
Oppleve verden, vokse mellom stjerner,
Kjenne sin egen kropp,
Bli løftet høyt.
Fly over jorden, fly som fuglene.
Fly, fly til en ny virkelighet i rommet,
Der alt er sang og glede.
Fly mitt øye på alle fjell,
Over skyer og stjerner, mot Gud.
Fly med englevinger til andre siden,
Der mållinjen lyser grønt.
Fly mine ord til livets kilder i det blå,
Som åpner hjertene til sang
Under himmeltaket.
Der reiser jeg med navnet
Som veiviser gjennom natt og dag,
Helt til den ene kommer igjen
Som rosen fra Paradis.
FUGL
Jeg blir ikke fugl med vinger,
Jeg blir ikke gammel her.
Men navnet synger i hjertet mitt
Om lyset som skaper en ny virkelighet.
Jeg er ikke fugl, men kan drømme
Og reise over alle land.
Som et fjærkledd frø kan jeg fly i rommet
Gjennom alle tider –
Til den store mester i blått,
Der englene holder fest.
Jeg flyr fra tre til tre, fra ord til ord,
Og søker etter lykken.
Jeg vil favne den ene som tyder skriften
Og taler til mitt hjerte dag og natt.
Jeg flyr, flyr til verdens ende, og forvandles
Til en engel med hvite klær.
