 |
| Høst på Holmen. Ill. av Gjertrud B. Helland |
19.
DU ER
Du er mitt lille hjerte
Som elsker sangen,
Som klatrer på jordens tak
Og sanser menneskenes frykt.
Mitt hjerte skal skape glede
Som en liten fugl
Og klatre opp på taket,
Og synge av hjertens lyst.
Så favner du meg med tusen stråler
Og holder meg opp som et barn.
Du gir meg et navn.
Og jeg lever i rikdom og ære,
For du er min Gud.
ORDENE
Alle gjerninger i livet
Blir høstet og målt.
Og ordene blir veid på skålvekt,
Som gull og sølv.
Det jeg skriver i dag, er nøkkelen
Til nye ord i morgen.
Og livet bærer ordene med seg,
Forsiktig og ømt som små barn
Og perlemorglass.
Kjærligheten bygger menneskene
Som levende fjell, høyt
Over alle stjerner.
Vi slipes og poleres, og blir høstet.
Vårt hjerte blir renset for slagg
Så leppene kan synge.
Ordene som taler lykke og frihet,
Smelter isen på polhavet
Til evig kildevann.
20.
ROM
Rommet er lyst og vennlig,
Blomstene innbydende.
Våre samtaler er myke som stearinlys
Som blafrer med åpent vindu.
Rommet er ærlig og rent,
Og bøyer av mot et hvitmalt skråtak.
Her trommer regnet om høsten
Og fyller våre hjerter med forventning.
Rommet strekker seg i tiden
Og er musikk i våre ører
Mens ordene flyr vennlig fra hjerte til hjerte
Som kjærlighetsbrev og kyss.
VÅRBLOMSTER
Huset står stille i hagen
Mens fruene tripper rundt i byen
Med oppløftet blikk.
Våren er kommet tilbake
Og gir av sin blomsterduft.
Øynene flyr mens de tripper
Mellom lave og høye hus.
Og solen varmer den lille
Og fuglene hvisker i trær.
Velsignet hver vårblomst på jorden
Og barnet som leker der.
Og blomstene synger med solglimt
Og løfter sitt blikk mot Gud.
Naturen synger så vakkert
Mens småfugler bygger sitt rede
Og vårblomsten traller og ler.
Huset står taust i hagen
Med vinduer mot sør og nord.
Og blomstene glimter med solglød
Og åpner våre stengte rom
For gjester som kommer igjen og igjen.
21.
NYHETER
Hjernen siver ut,
Nyheter siver ut.
Hukommelsen klarer ikke holde på alt.
Knærne spriker.
Å bær 50 kilo i dag er mye.
Over fjellet går bærerne,
Og hjertet tikker.
Nyheter fra far til sønn, fra tusen kanaler.
Det svirrer rundt oss.
Det larmer i nyheter fra morgen til kveld.
Men om natten er fuglene stille.
Da samler vi krefter å ta imot,
Helt til noe uventet skjer.
Vi ender nok på et hvilehjem
Og hører musikk, og drømmer
Nyheter fra den gang.
LANGS VEIEN
Kilometer skog langs veien
Puster i våre lunger,
Ber ordene frem.
Takk til alle hjelpeløse.
Bildene langs veien, langs togstrekket
Svirrer forbi som en linerle.
Jeg samler meg i landskapet
Med alle skapninger som dukker opp
For å blomstre og så frø.
La våren synge lys og varme,
Synge erindringen hjem i hytter og hus.
La det grønne leve og skape nytt liv,
Så vi kan gå hånd i hånd i tett tåke langs veien
Og kjenne at vi er på rett kurs
Før solen stiger opp
Og vi blir forvandlet til et bankende hjerte
Som tar imot en ny dag.
22.
SKRIFT
Vår skrift på veggen
Er nødvendig
For at noen skal høre vår sang.
Selv om verden er vanskelig
Og skriften blir utydelig,
Kan vi håpe og tro.
Menneskene skriver på veien.
Og lyset kommer frem i våre øyner
Som tegn på liv.
Alt vi rører ved på jorden
Blir et stempel.
Hvert hjerteslag er musikken
Som aldri må dø.
Hvert menneske synger med egen stemme,
Og høres av engler.
Vi er utvalgt og opphøyet.
I skapelsen er vi et tre med mange greiner
Som strekker seg over hele jorden.
Vi er sammen med hverandre, og alene.
Vi føler og tenker, og skriver
Så lenge vi lever.
Sangen og lyset favner oss,
Som vind og sol og luft.
Vi er omsluttet av kjærlighet.
Familie og venner bygger vår bolig,
Så vi kan flytte inn.
DRØM
Jeg er fylt av drømmer i en dunkel hverdag.
Mitt hjerte slår for den ene
Som en evig kirkeklokke,
Mens regnet vanner hagen.
Markene er grønne, og kalvene beiter saftig gress
Mens drømmene flyr. –
Uten grenser åpenbares hemmeligheter.
23.
FREM I LYSET
Sangen stiger frem i lyset.
Gåten stråler: Hvem er vi?
Kjærligheten møter barnet.
Livet vokser, graset gror.
Paradiset, Gud og himmel.
Alt er helt ufattelig.
La oss synge. La oss våkne.
Det er tid for tanker, ord.
I begynnelsen var den ene.
Alt er blitt til ved ham.
Mennesket ble skapt til liv
Og vandring gjennom år.
Lyset åpnet våre øyner.
Sangen gav oss bedre sikt.
Åpenbaring gav oss syner
Inn i evighetens hornmusikk.
Frem i lyset, kjære venner.
Syng for alt vi har på jord.
Kjærligheten åpenbares
Gjennom skapelsen, ditt ord.
DRAKT
Vi får blomstre og synge
Til hverdag og fest.
Du som gir oss en ny drakt,
Vil løfte oss, og favne oss.
Vi ble grunnlagt på ditt ord,
Og våknet med Jakobsstigen.
Lykkelig er du, jomfru Maria,
Og alle som har møtt den ene.
Som en vind farer over jorden,
Er ordet mellom oss.
Vi våkner og blomstrer,
Og forvandles i en ny drakt.
24.
BLOMSRING
Det blomstrer langs veien,
Det synger i ur.
En gul liten iris gleder mitt syn.
Jeg kan ikke se forbi, uten å lytte.
Og sangen er munter, som blomsten jeg ser.
Og roten kan rense mitt sinn.
Det blomstrer i hagen.
Det er medisin å se dette vakre som gror.
Det hjelper å stole på Gud.
HELBREDELSE
Det hjelper å synge, om dagen er bratt.
Det hjelper å plukke en blomst.
En blåkoll har evnen å helbrede sår.
En venn er en engel fra Gud.
Takk for de småting vi alle vil ha,
Og takk for hvert skaperord.
Hjelp den som trenger til mer enn brød.
Takk for visdom og helsebot.
Se, lyset er over alle med sang
Og liflig musikk på vår vei.
Forvandlingen skjer når vi takker og ber
Om nåde, og kraft til å skape liv
I navnet som helbreder alt.
Søk det gode, søk kjærlighet
I ordet som stiger frem.
Styrk deg i ham som vil favne din sjel
Og bære deg over de dypeste vann
Til sangfest i evighet.
 |
| A.Bergland-ill |