|
|
| Olav Bjørgum-ill |
JEG VAR
Jeg var utenfor ditt hus.
Nå er jeg her igjen,
Lenket til å tro at du er min
For tid og evighet.
Det kjennes godt å være her
Imellom høye fjell,
Og vite at du finnes nå.
Min kjærlighet til deg er tent.
Jeg var i rommet. Du var der
Og speilet livet mitt.
Jeg var i drømmer over alt,
Og kjente at du elsket meg.
Du var og er min sang, min glød,
Som holder livet høyt.
Med buen spent jeg gir mitt ja
Til deg som gav meg alt.
JEG FLYTTER INN
Jeg flytter inn til deg,
Og hører sang.
Jeg sitter i ditt blomsterbed
Og nynner med.
Du skapte sangen i mitt bryst.
Ditt navn er skjønt
Som morgensol og sommervind.
Jeg flytter inn av kjærlighet,
Og våkner av en deilig drøm,
At du er min fra evighet
Som lyser håp og tro.
Hver morgen synger navnet ditt,
Og hjertet mitt er ømt.
Jeg kjenner at jeg elsker deg,
Og kneler for din fot.
Jeg ser du elsker meg igjen
Fra innerst av din hjerterot.
Der synger barnet nå.
2.
NAVNET
Nesten ingen ser mitt ansikt
Når jeg synger.
Englene vil se og høre alt.
De kjenner meg, og vet
Når solen snur.
Leppene vil tale, synge.
Hjertet holder munnen frem.
Navnet stiger som en svane
Mot sitt nye hjem.
Navnet synger, tiden synger
Overalt hvor barnet går.
Alle vandrer tett i tiden,
Helt til ringen holder hjulet,
Og vi ser Jerusalem.
FREMOVER
Vi går fremover.
Vi finner korridoren til fedrelandet,
Og lærer mange språk.
I smeltedigelen våkner vi en dag
Blant våre egne.
Et våkent blikk gir mot
Til en ny begynnelse.
Med arven i sikte, går vi fremover
Og legger under oss landet.
I modning stiger solen.
Åkeren er klar for høst,
Og vi går altergang på jord.
Vi søker høyden, og kommer hjem til slutt.
Vi tjener ordet, drysser lys i gamle spor,
Og tenker klart om himmelen
Der sangen toner inn
Fra Jerusalem.
3.
KJÆRTEGN
Blomster og blad blir kjærtegnet av lyset.
Vinden seiler rolig over land og sjø.
Foreldre kjærtegner barnet i morgenlys.
Spretne spurver kjærtegner håpet.
Livet vender tilbake med kjærtegn.
Bladene blir grønne, og strekker seg.
La naturen spire.
La våren fortelle om kjærtegn over hele verden.
La oss synge om håpet.
Om sommeren sitter vi og kjærtegner.
Og mørket kjærtegner oss,
Som vannet kjærtegner gullfisken.
Vi er omsluttet av kjærtegn fra morgengry
Til stilken visner på bladene,
Og menneskene reiser hjem som utvalgte
Etter høstens storm.
ROMMET
Rommet hennes er lyst og vakkert.
Fuglene kvitrer, og forteller om en ny dag
Med kyss og samtaler.
En vennlig stemme i døren forteller.
Det er frokost i det grønne,
Og humlene nikker.
Det sønderknuste hjertet er komt seg,
Og solen pleier sårene.
Tiden er i rute.
Solen lesker havet, og driver over jorden
Med musikk og sang.
Rommet speilte hennes hjerte fra barndommen.
Hun lekte og sang på altanen,
Så presten måtte flire.
Omtenksomt gav han en blomst til avskjed,
Og kysset hånden.
4.
VULKANEN
Vulkanen sprenger,
Og menneskene må i sikkerhet
I dag, og alle dager.
Vulkanen lyser i natten,
Og gråe skyer seiler med vinden.
Vi hører ikke brølet,
Men sover urolig og lengter
Til en fredelig øy i havet
Med varme strender.
Vulkanen gir ikke håp.
Den sprenger de fastlagte grenser
Og hugger tak i oss
Med gnister som farer i veien.
Vulkanen kommer nærmere
Og forteller om en ny tid.
Vi blir målløse og faller til jorden,
Og håper på en ny sommer.
UNDERLIG
Underlig å gå i Jesu fotspor,
Kjenne kraften
Som vindpust fra Jerusalem.
Jeg får en høyere sansing,
Er ett med disiplene
Og synger Davids salmer på vandringen
Mot Oljeberget.
Jakobs brønn er åpen for alle.
Jeg drikker meg utørst.
Her er legedom for alle sykdommer.
Hvem som helst kan få komme
Til det aller helligste.
Her troner ypperstepresten
Og velsigner folket
Som sine elskede barn.
5.
HVER MORGEN
Hver morgen synger fuglene
Navnet ditt.
God dag.
De fryder seg for lyset
Som åpner døren
Til et vakkert smil.
Hver morgen kjennes luften
Av grønt,
Så underbart.
Våren kvitrer, synger ut
Sin kjære melodi,
Og takker for livet.
Hver morgen synger barnet
Med jubel i sitt bryst.
Det stråler som en stjerne
Og vinker.
Løft meg opp i taket
Så synger jeg ditt navn,
Og du er min.
FORBI
Når skipet glir forbi
Og utsynet minker, og jeg er gammel
Med briller og stav,
Da lysner mitt indre, og jeg kan føle
Varmen fra havet som bølger mot land.
Forbi, mine venner. Små gutter på dekk.
Se solen smiler. Det er tid for å ankre.
Vi trenger litt mat.
Også gamle må spise
Og kjenne vårens krefter komme tilbake.
Når skipet reiser for siste gang,
Er lyktene tent. Det er høst.
Og alle som lever skal vinke farvel
Og synge for livet som var.
Forvandlingens time vil komme brått
Og reise vårt nye hus i blått, der englene er.