Lauvaas Lyrikk

Poesigalleri – SigveLauvaas – Landskap, Kunst, Ord

Uncategorized

OPPMERSOMHET OG TID poesi – 23/13 (Kp10) *Sigve Lauvaas

K. Herredsvela. Ill

38.
TID
Jeg kysser tiden
Og den forgår i havet, i strømmer av avgrunn.
Praktfulle stjerner blinker
Og brister i blant, som et hjerte
På danseføtter.
Tiden favner og bærer oss over jorden.
Vi seiler i lyset
Og kommer nærmere, nærmere
Den evige porten.
Vi seiler i en sky.
Jeg kysser den ene
Og fyller hjerte av tiden som strømmer forbi.
Jeg er reiseklar nå. Hver aften
Skriver jeg brev
At jeg kommer snart.
BLOMSTER
Min verden er ensom.
Mitt hjerte hviler på et fjell av gull
Som skinner i solen.
Som en blomst skinner mitt hjerte.
Jeg er rik og ung.
Hele livet er som en skute
Som tar meg med til andre siden.
Jeg speider etter land.
Og en engel møter meg der
Med blomster og kyss.
I flommen av harper
Synger blomstene kjære melodier.
Mine barn blir løftet i sky
Og følger meg som en stjerne i natten.
Et øye ser alt.
En engel har gjestet mitt hus.
Jeg er mer enn en blomst.
Ansiktet lyser og vitner om Gud.
Jeg bærer en ånd i mitt hjerte.
I kjærlighet ble jeg skapt.
Og jeg elsker ditt navn.
Jeg er din.

39.
GULL
Menneskene samler gull
Til sin alderdom.
De fyller sine hjerter med lengsel
Mens håret gråner.
De gløder på veien til jobben
Og har blikket festet på fremtidens hengekøye.
Men, hva hjelper det om skjønnheten er av gull
Når dørene er lukket
Og den rike sover i sin høye borg,
Mens den fattige leter etter smuler på veien
I den rike sine spor?
Da vil engelen gi nye krefter til mine søsken
Som sulter og fryser.
For gull er til ingen nytte, uten kjærlighet
De utstøtte og elendige.
Men da vil himmelens porter være åpne
For Per Hattemaker som for Salomo.
LYS
Jeg tenner mine lys over hele verden.
Det er stjerner som blinker for alle
I hjerte og sinn.
Dagens morgenlys fyller oss med fred
Så vi kan løpe lett på foten.
Selv om vinden blåser og regnet strømmer ned
Har vi erindring om lyset
Som frelser oss fra mørket og beveger oss
Til å se hverandre som søster og bror.
I den stille morgen våkner vi av fuglesang,
Og blomstene strekker seg opp
Og kysser vårt øye.
Vi er som engler iblant disse små
Uforglemmelige skapninger i naturen.
Alle mennesker skulle lyse som blomster i verden.
Da hadde vi fred på jord, og kunne synge
På veien til Jerusalem.
Lyset avslører forbrytelser og onde tanker
Og gir nytt liv til alle som tror.

40.
HJERTESLAG
Til toner av lys
Kommer voggesang,
Hvisking fra havet,
Ekko fra fjell.
Mors kjære toner
Følger meg, vekker meg.
Hjertet banker i veven
Mens regnet ler.
Hjerteslag er musikken.
Jeg lytter i natten.
I lyset er fuglene,
Og hvor er du?
LYTTER
Jeg lytter til fottrinn i parken
Og klapping av føtter
I den travle byen.
Jeg lytter og ser alt
Som speiler mitt øye.
Det knirker i golvet, i trappen.
Jeg legger meg ned.
Det er søndag i morgen
Og solbålet brenner,
Og hun som jeg elsker
Komme til frokost.
Jeg lytter til bildur
Og strekker meg ut gjennom glaset
Med øyner som speider,
Med hjerte som tikker.
Så var det et fly.
Og en blogger skriver:
Det er aldri for sent.
Det ringer i døren.
Jeg går med tøfler.
Min elskede kommer som vanlig,
Favner og kysser. Jeg lytter
Og lengter til alt mellom oss.

41.
STILLHET
Alene.
La meg være alene en stund
Så jeg kan hviske ut alle tankene
Som kverner og maler.
Mitt hjerte trenger hvile og fred.
Jeg samler krefter i stillheten
Og øver meg på de rette ordene.
Jeg vil være helt for meg selv
Og samle gullstøv fra stjerner,
Strekke meg etter krefter i rommet.
Jeg vil vokse i stillhet
Oppmuntre meg selv til å være
En virkelig venn.
Jeg vil lytte til tiden og barnet,
Og søke i det blå,
Lytte til himmelsk musikk
Og være meg selv, alene
Med et bankende hjerte for andre
Som strever i hemmelighet
Å få tilbake latteren.
Selv i jordskjelv vil jeg være alene
Og kjenne på bølgene,
Være i naturens vandrehall
Som et lite barn.
Jeg vil være alene, finne roen
Som gir styrke til sjelen,
Så jeg kan skrive ordene som blomstrer
Til alle årstider.
ROM
Stillheten kan aldri dø,
Rommet vil alltid være stort nok.
Ingen trenger å flytte, men noen må dø før tiden.
Livet har et snev av alvor.
Vi må være på vakt for troll og rovdyr,
Og kjenne på hemmeligheten i ordenes kraft.
Jeg gjemmer meg i teksten
Til jeg har skrevet ferdig,
Og kan krype ut av skallet.

GULLbok 1 – Lyrikk
http://sigvedikt.webs.com/

Leave A Comment