 |
| Ill. av K.Herredsvela |
21.
LIVET NÅ
Sånn livet har blitt
Kommer poesien om kvelden
Og henger seg fast.
Før daggry kan jeg våkne med ord
Limt fast i fine setninger
Ferdige til å gis bort
Som lys i rommet.
Jeg har ingenting imot å skrive
Minner fra barndommen,
Men holder meg til det synlige
Som gir meg kraft nå.
At jeg lever er et under,
Og at jeg kan bevege meg
Og lytte til stemmer fra fjernt og nær
Holder meg våken
Og gir meg en anelse av Gud.
TID
Jeg lytter til tiden
Som en rådyrkalv, som en hjort
Som rasler i lyngen.
Jeg plukker bær i hagen
Og holder pusten når regnet kommer
Dryppende som små føtter
Inn i min varme stue.
Jeg lytter til tusen år,
Og har kontakt med millioner
Som har levd før, og under fjerne himmelstrøk.
Ånden gir meg noe av alt
I lyset som kranser min panne
På veien til det virkelige livet
Bak gitteret.
Jeg lytter til bølgene, og småstein
Som raser i fjellet,
Og våkner av en telefon som gir melding
Om et nytt barn som er født med keisersnitt.
Og alt er fryd og gammen.
22.
TIDEN KOMMER
Her kan du være trygg
Og slutte deg til hveteåkeren,
Håpe på en grøderik høst,
Begjære og elske den ene
Som en moden frukt.
Du kan komme i tiden
Og sove i min seng, under samme tak,
Være deg selv som en helgen
Og se ut på mengden
Og kjenne vind fra vest.
Med fred og drømmer
Kan du danse som en engel
Fra tempelporten til de høyeste fjell.
Og tiden kommer imot deg
Med utslåtte vinger
Og nevner ditt navn.
Du er innskrevet, kåret
Som barn av en konge,
Opphøyet og elsket som hveteakset.
Du er livet på jord, og elsker
De andre som strever.
Du er skapt av Gud.
HOS MEG
Hos meg kan du være trygg,
Og sove med aviser og bøker,
Og reise deg opp i lyset
Til en kopp kaffe
Og et rim av din elskede
Før bussen og trikken
Og alle de andre tar hånd om ditt liv.
Og du kan komme igjen
Og jeg vil lose deg frem gjennom alt
Til en fengslende flamme
Av kjærlighet og paradis, før englene
Nevner ditt navn
Og tar deg med til det hellige Jerusalem,
Hvor alle skal møtes en dag.
23.
VISDOM
Hvem har spist av visdommens druer
Og drukket vin fra Kana?
Hvem er født til seier og lever i ekstase
Som blomster og blader?
Alle skal dø, og komme igjen
I salighet, som et plantelys, som et øye
Som ser og hører og smaker.
Vi er frukt av visdommens tre
Og kan håpe og tro.
Hvem har gitt deg et navn, det reneste
Ord fra dypet som vokser
Som en verdig plante fra skapelsen.
Hvem har gitt deg liv og kraft
Som fyller verden med glede?
Visdommen er et seierstolt ord
Som vekker de døde til liv, og gir håp
Inn i en vanskelig tid, der jeg er
Som en stavelse til evig kjærlighet.
LOS
Kanskje noen drømmer om å lose en venn
Mot et fast punkt i livet,
Og har problemer med å glemme, og tilgi?
Da trenger en los selv, som kjenner veien
Og vet hvor ondskapen tuter.
Los meg i havn, er det kjente slagord,
Fra møtelokalet. Los meg med hensikt, og la meg se
Inn i det virkelige livet, bak forheng og grav.
Los meg forbi alle gråfjell til en vennlig kyst
Med dadler og fiken.
La den ene ta imot meg når teppet faller.
Gi meg et liv uten miner, i et fredelig farvann,
Men vær du min los, og før meg over havet.
Jeg håper og tror. Kanskje noen drømmer om meg
Før jeg kommer en dag i april.
24.
EN VEI
En vei, og enda en vei
Fra kjeller til loft, fra sør til nord,
Trapper opp, trapper ned,
Høyre, venstre.
En vei er en løper, en sti gjennom livet,
En labyrint fra det ene til det andre.
Det er så mye vi må rekke,
Og tiden kuttes stadig.
Vi tåler ikke nederlag, men overlever
Og reiser oss. Alle feiltrinn
Må rettes opp. Vi må videre
Og krysse motorveien, krysse terskelen
Som holdt oss tilbake.
Vi må svinge oss over muren
Til Jerusalem.
Vi kan ikke snu, vi må ri hesten
Så lenge det er liv,
Og være i høyden, være i håpet, og se lyset
Det forunderlige landet, en åker for alle,
Før tsunamien kommer.
DRØMMER
Å drømme er å reise.
Mitt hjerte slår, og jeg hører
Menneskene åpner seg
For fremtiden.
Jeg drømmer fremtiden
Som et plaskebasseng. En verden
Med hvite engler,
Og mennesker som jeg og du.
Jeg har underlige drømmer,
Og kysser deg under stjerner
Og løfter deg høyt
Inn i fremtiden.
25.
KRAFT
Jeg har styrken i mine hender,
Og finner meg selv på en høyde
Med stjerner og Gud.
Jeg har kraft til å løfte verden,
Og taler med engler på veien
Til Paradis.
Jeg går i mitt eget tempo, og har los
Gjennom hele livet. Jeg ser
Stjernen som førte til stallen
I Betlehem.
Menneskene har kraft til å leve
I tiden som er delt mellom oss.
Jeg stiger i kraft av ordet som lyser
Og holder meg fast.
Jeg har styrken i hjertet, og ånden
Som løfter meg frem
På sine mektige vinger. Jeg føler meg sterk
Som kan åpne min munn,
Og være til som et barn på jorden
Mellom alle de andre.
INGENTING
Ingenting er umulig,
Og under vil skje iblant.
Allting er lys og mørke, og veien er lang.
Men viljen rekker et stykke,
Og troen og håpet gir rom
Til å feire hvert sekund i livet.
Det er jo et under at vi er til.
Ingenting er som å kjenne varmen
Fra noen en elsker, far og mor.
Mitt liv var en øde utpost
Om ingen gav meg et ord på veien
Så jeg kunne se skaperens mektige spor.
Og ingenting er som Gud
Som formet oss slik som vi er.