 |
| Amor og Psyke av Munch |
9.
TILBAKE
Han kom tilbake,
Salige Åkermann.
Han kom til sine egne,
Han kom til sine egne,
Vevd i blod og vann.
Han åpenbarer seg selv
Og tjener sin elskerinne
Med alt hun vil ha.
Han går i det skjulte
Og vet han er ett
Med det blågrønne hav.
Når årene kryper sammen
Er livet igjen som sårbart krystall.
Så blir det som bomull
Og fyker i vind som en skydott
Til eventyrland.
Her er han seg selv
Og kan spille på lag med sitt nye liv.
Han er prins, og en gammel soldat
Fra Montreal og Paris.
Han vil kjøpe seg fri fra sin nød
Og reise igjen.
Han lytter til trærne, og bølger,
Og holder seg varm
I sin elskedes breddfulle barm
Før han stuper til slutt
Som en elsket og ærefull mann.
SITTER SAMMEN
Kafeen er mørk, men romslig som få.
Her er greske og engelske nykomlinger
På en øde øy, som vil more seg litt
Før slaget om liv eller død.
De er sammen og tenker på kvinner og sånt,
Med et overlagt smil. De er fri til å tenke og drømme
Om alt mellom himmel og jord.
Vi er sammen en kveld for å kjøpe den tilmålte tid,
For å synge og be, sitte sammen som venner
Før slaget, og kjempe for frihet og fred,
I uskyld og barnslig tro som flytter fjell. –
Mitt sårbare liv.
10.
SLIK
Slik er det fatt med oss alle:
At barndommen kommer tilbake,
At barndommen kommer tilbake,
At ungdommen leves der inne
Helt til vi blir grå og gamle.
Slik kan vi falske kartet
Som viser oss vei til vi stuper.
Vi skaper og skapes av andre
I veven som ligger på bunnen.
Vi begjærer og bæres på stoler
Og kjenner de vennlige lepper.
Vi forbereder sjelen og kaller
Vår elskede kraft tilbake.
Slik kan vi nå til det fjerne
Som enslige tråder på veven
Før engelen lyser og vinker
Og gir oss et kyss på munnen.
LOV HERREN
Lov Herren, min sjel. Hele jorden skal prise hans navn.
Jeg skal synge en dag. Fra slektsledd til slektsledd
Skal sangen tone. Velsignet er barnet,
Og velsignet er den som føder i tro.
Lov Herren alle lysets barn. Se frem mot det hellige målet.
La lyset stråle over jord, og kjenn deg trygg
I kjærlighetens armer. Se Herren selv vil lede deg.
Lov Herren alle folkeslag, spill harpe, dans for Kongen.
ROSER
Jeg plukket en rose og gav til min venn.
Den ene er ung og fager.
Jeg plukker en rose og gir igjen
Hver dag ved frokostbordet.
Jeg gir av mitt hjerte. Det fylles med glans.
Og kronbladet gir meg tilbake et liv jeg kan dufte,
Som nellik og roser. Den ene er født,
Og jeg har en engel i huset.