JEG LEVER
Jeg vil leve
Og henger ikke etter noen,
Men lytter til alle
Og er rastløs på bunnen.
De som går forbi skulle bare visst
Hvor glad jeg er.
Hele livet er fullt med glede
Som bobler og sprenger
Mitt ømme hjerte.
Jeg er nysgjerrig på alt
Hva som skjer i rommet, –
Om horisonten er lys eller mørk,
Om livet i dag er en hyggelig reise
Så vi kan treffes på ballet
Til lykke og fest.
Jeg er oppmerksom på dager
Og trafikken som strømmer forbi.
Med fornøyelse ser jeg min kjære,
Et speil av en dronning,
Mens bølgene hvisker navnet og blinker
I måne og stjerner, i himmelens hjul.
Min svarte tvilling tier og nikker.
Jeg lover å elske med bankende hjerte
Til livet blir klippet og lysene slokner.
Jeg lover å være den første og siste,
Og fortsetter reisen med ord i en flamme
Som gnistrer og taler til unge og gamle,
Til alle som lever med åpne dører
Og lytter til stemmen som roper fra fjellet:
Et ja er et ja. Vi skal leve sammen: –
Til døden skiller oss ad.
Tilværelsen favner min kropp, der jeg vandrer
Med tente lanterner for åpen scene.
Og korrespondentene kommer med nyhetsjournaler
Fra en verden med briller og krutt.
Og radiostemmen blir god som et smil
Når Einar Lunde gir lyd, et ekko med håp
Fra sult katastrofer og krig.
Oppmerksomt går jeg med antenner og lys,
Likevel kommer jeg ikke innfor porten,
Bak forhenget, der noen puster ut for siste gang
Og går glipp av det nye sykehuset,
Som skal ruve som et fyrtårn
I nattemørke i byen vår.
Jeg lever i vinden, og samtaler
Med ydmykhet og begjær til en underlig nellik.
Jeg lever i dag, og alt den gir meg er frihet å elske.
Mens toner fra slekten fyller mitt hjerte,
Bygger jeg broer og håp for fremtidens evige armer
Som løfter meg høyt over skyer og tak.
2.
KIRKEGÅRDEN
Jeg går aldri glipp av kirkegårdene
Som har et langvarig budsjett.
Og sol og måne fratar ingen sine rettigheter
Å finne sin plass i samfunnet
Før nedtellingen blir åpenbart
Mens årstidene sniker seg forbi.
Jeg samler på minner,
Og vet disse vil bli hermetisert i mold
Før eller siden, mens klokkene kimer
Og ingen tar til motmæle,
For ingen har mer å si.
Rester av alt ligger igjen i urnen
Hvor blomstene skal vokse.
Jeg har en bitter erfaring med kirkegårder
Jeg har en bitter erfaring med kirkegårder
For rikfolk, og vinterfugler
Som ikke klarte frostrøyken og kollapset
Som en gammel bil.
Her skal jeg sette mine spor
Og være synlig lenge etter sengetid.
Det er enkelt å være døråpner
Når en er ferdig med løpet.
Da kan en bare ta imot med samme språk
Og heve stemmen som en lyspære
I en evig ruin.
ALT
Alt har sin del i det uendelige,
Som favner vårt synsfelt
Og tar vare på våre merkverdige liv
Som blir meislet frem i dagen.
Alt er en del av oss, som en bror
Som beveger seg frem i håpets ånd,
Der vi samles og elsker livet.
3.
SNART
Snart, om ikke lenge
Tørker vi våre tårer av.
Og draken vi skal reise i
Er sydd og ferdig som et dikt
Til kongebryllup eller ball.
Snart kan vi se i sky
En engel av det gode slag,
Som vinker oss velkommen inn
Til lek og moro, sang og spill
Til solen stråler himmelen
En ny og vakker pinsedag.
EN DØR
Døren er stengt,
Den er stum av skrekk
Og lener seg inn mot en plankevegg.
Og lenket til livet går gutten en tur
Og tenker på døren som stenger og snur.
Så edel en tresort, så fin en hank.
Tenk dette er døren til Norges bank.
Her ligger penger fra tider og år
Og sylter i lake fra havet i vest.
Litt olje i lampen, et øye på skrå
Gir glimt til en fremtid
For alle små.
4.
LILLE ROSE
Lille rose, mitt edle dikt.
Du stråler så smukt fra ditt leie.
Du er som en skjønn liten sommerfugl
Og kommer imot meg, og kysser mitt øye.
Jeg ser deg, du ser meg, og begge er ekte,
Fortvilet av kjærtegn til rimfrosten kommer
Og knekker vår nakke, og roper vårt navn,
Mens månen er åpen for engler i sikte
Som synger i fjellet, og gir oss det beste
Spiller konvaller og roser i hagen
Til toner av Grieg, Mozart og Vagner.
Det gir oss et kikk om å elske og ære
Barnet i krybben som gav oss seier
Og livet vi lever på ryddige veier.
SI DET
Si det bare, du.
Alt som skal sies må komme frem,
Begjær eller hat.
Få det ut.
Rensk opp ditt gamle kar
Og bli fri.
Vær ikke slave av gamle synder.
Stå frem i lyset
Så alle kan se deg
Og favne ditt nyfødte smil.
Du er ny, og du elsker igjen
Dette landet.
Og speilet av henne og han
Vekker de andre med kraft.
De får oss til å se at vi kan, viss vi vil.
Så feirer vi jul med et nyfødt barn,
Og skriver navnet.
Min frelser gir håp, og styrker min tro.
Jeg skal få leve.
Og du er min kjærlighet,
Elskede mysterium.
Se også: