 |
| Ill.foto |
12.
BÅL
Bålet er utbrent.
Rundt oss er bare aske.
I parken ligger gravene strødd.
Landsbyen er jevnet med jorden,
Broene er knust.
Høstvinden pisker mot marken,
Og trærne forkynner fred.
All uro er borte. Vi lever.
Men også vi må dø en dag
Under himmelbålet.
SKRIVE
At ordene har makt,
Forstår jeg nok.
Jeg ber dem tie.
Jeg kan ikke skrive dikt
Med døde ord.
Ordene faller lett
Fra tastaturet.
Og jeg må være våken
Så jeg kan se sommeren
I alt jeg skriver.
Ordene flyter i lys
Og kommer til meg
Fra hjertebunnen.
Jeg sprer dem ut i dag
Som tamme duer.
REGN
I natt kommer vinden og regnet,
Og stormen banker på.
Jeg våker over Norskehavet –
Og tenker på fiskerkonen
Som venter med fire små.
Fuglene våkner fra drømmen
Og flakser i værbitt rom.
Regnet pisker på fjellet
Og himmelen er tung som bly.
Alene må jeg vandre i regnet
Og har ingen sted å bo.