 |
| Munch-ill |
Side 36.
HVERANDRE
Vi eier hverandre,
Og åpner dører for hverandre,
Danser til vi forvinner
Bak solens glødende speil.
Med hverandre går vi i ringen
Og danser til vi dør,
Vendt mot hverandre
Som tidsvisere på vandring.
Vi skal forsvinne, men lager spor
Vi skal etterlate til de andre
Som en skulptur av luft
Til grensen er nådd i fjellet,
Og ingen er utenfor.
Av og til hverandre blomstrer syrinene,
Og vi kan gå mellom greinene
Som hvite engler
Til vi må lette anker for godt.
PÅ EN DAG
Alt ble grønt i hagen på en dag.
Og blomster gjester jorden
Som stjerner fra et dryppende hjerte
Som holder oss i ånde.
Vi er frukten av alt som lever: Med et ord
Ble vi født for å elske hverandre,
Og vokser som greiner på visdommens tre
Til høsten kommer for alle, og jorden
Blir forvandlet til en ny dag.
Side 37.
DIKT
Du som lever er et dikt
Med et stort register,
Med himmelhvelvet over
Og jorden under.
Du kan smile og bønnfalle,
Takke og stige frem
I takt med naturens krefter.
Du er en søyle i landskapet.
Med ordene lager du en deig,
Og lar det bli til en strofe
Som synger dagen lang.
Med ordene planter du nytt liv
Og skaper lys i mørket.
HAT
Du skal ikke hate noen.
Det ødelegger din sjel.
Fri deg fra hat og ondskap,
Og rens ditt hjerte
Så du kan gå med oppreist rygg.
Dersom en hater det skapte,
Rører du ved livet.
Hele universet er som et rom
For hjemkomne sjeler.
Ta godt vare på visdommen
Ta godt vare på visdommen
Den hater ingen, men gir deg en arv,
Så du kan se klart.
Hver time du går med hat,
Ødelegger du for et helt liv.
Men den som kan tilgi sin neste,
Blir velsignet av Gud.
Side 38.
MIRAKLET
Da jeg grep etter lyset,
Skjedde en forandring i mitt liv.
Bokstavene ble til brød.
Jeg kunne plaske i lyset,
Og trykke minne ord til pc’en
Som spiker på veggen,
Og bilde etter bilde fant sin form.
Jeg svevde i lyset, som gav meg en ny vår.
Jeg våknet i mitt indre, og tankene
Helbredet min svake kropp
Med mektige ord.
Jeg ble berørt av en kjærlig ånd,
Og sjelen ble gjennomsiktig.
Alt jeg så ble til bilder og historier
Fra Israel, der jeg vandret
Og drakk av Jakobs brønn.
EN GULLFUGL
Jeg ser deg fra hav til hav.
Du er som en gullfugl i verden,
En sol som vandrer over himmelbuen
Med en vogn på slep.
Du stiger opp ved morgengry
Og drar meg til deg. Som et barn favner du
Min kropp, som tilhører jorden,
Og vugger meg på himmelske bølger.
Side 39.
Høsten kommer tidlig,
Sommeren var kald.
Frosten sprenger grenser
Mellom folk og land.
Høsten er en bro
Mellom liv og død.
Himmelen stråler i stjerner
Og jorden går i dvale.
Lasarus lever.
Vi er søsken på jord.
Høsten gir oss grøde
Fra Herrens rike bord.
Vi som er sammen
Mørke kvelder og netter,
Favner og varmer
Så isen smelter.
Når høsten er over
Og snøskavlen brister,
Kommer en vårvind
Med blomster og frø.
Det spirer i hagen.
Livet er under.
Høsten gir frukten,
Det hellige brød.
LYS
Vi maler lyset fra pol til pol,
Og skammer oss ikke over livet.
Verden vokser med liten og stor
Og fyller vårt hjerte med blomster.
Våre ansikter lyser mot himmelen,
Og jorden gir grøde i tusen fold.
Gud, Herren, velsigner det minste frø,
Og jorden blir fylt av sang.
