 |
| Ill.bilde av Munch |
9.
FUGLER
Vi lever dette livet
Helt alene.
Vi lever på en øy
Og må klare oss selv.
Havet ruller på stranden,
Og vi følger fisken med skarpe øyner.
Skogen puster, båten reiser
Til fremmede land.
Vi lever på denne øya
Mens jorden beveger seg rundt seg selv.
Og vi ser på vår navle
Og tror at vi er de eneste i verden.
VÅKNER
Vi våkner
Og tenker på egget,
På barnet som vokser.
Vi tenker på vinger som flyr
Utover havet, ut
Til Doggerbank og fiskeskjær.
Vi våkner i livet
Av fuglekvitter og sommer.
Solen skinner og havet myldrer
Av fisk fra dypet.
Og jeg er bare tretten år.
ØY
En øy plantet i havet,
Ankret for tid og evighet.
Her er dype røtter, her er fundament
Til høye hus og slott.
En by på en øy vokser,
Mens øya minker og glir under
I stormflo og bølger.
Stillehavet jager mot land
Og forteller historien
Om en trang fødsel.
VANDRING
Vi er på vandring gjennom isøde,
Over havet, over ørken,
Til en fredet plett på jorden:
Til Island – med grønne voller
Og varmt vann til å bade i.
Vi vandrer over jøkelisen
Til en by i sørvest,
Der vikingene sloss for livet,
Før freden kom.
Vi er på vandring gjennom hele livet.
Hver dag er en vandring.
Vi lever som pilegrimer
Og søker trøst i brød og vann.
VEV
Vi syr og strikker.
Alt vi tar oss til er veven, bildet, speilet,
Som viser seg i lyset.
Og vi takker for solens gylne lek,
For dag og natt og brød
Igjennom hele livet.
En vev av ord forklarer oss.
Vi er et bildeteppe kun
Som strekker seg i lyset.
Vi er en vev av ekte gull, en blomst i sol
Som åpner seg for barnet
Og favner hele livet.
TONER
Tonene klorer seg fast
I fjellet, i dalen.
Dype og mørke, lette og lyse
Kommer tonene gjennom alt
Og setter farge på kartet.
Her har vi bodd, her har vi vært.
Tonene lyser i tunet
Og forteller om tangentene.
Og fuglene kvitrer.
Det er godt å kunne en sang i fjellet
Når snøen tiner
Og alle veier er stengt.