 |
| Astrup-Sommer ved Jølster-ill |
Side 31.
LYKKE
Lykkelig lever den som er trygg
Og har gode drømmer.
Den som kan synge om skjønnhet,
Har opplevd lykke
Som nøkkelen til det gode liv.
Lykke er sangen fra et fossefall
Som aldri stilner.
Det er vår hemmelighet,
Å eie en ring av gull med navnet
Til den ene
Som er høyere enn stjerner.
Gras og blomster forsvinner
Og kommer tilbake,
Men lykken varer evig for alle
Som er født i kjærlighet.
STREIF
Solen streifer oss om dagen,
Og månen om natten.
Hvor vi er eller har vært,
Er røtter fra begynnelsen.
Da boken ble åpnet,
Fikk vi se fikentreet i blomst.
Og vi var en frodig grein på treet
Som forteller alt.
Hele vårt liv er en hemmelighet,
En magisk kraft ingen kan forklare
I mylderet av mennesker
Hvor Guds øye streifer
Og velsigner barnet.
Side 32.
UTSIKT
Jeg sitter på en terrasse, høyt hevet,
Og ser på fuglene som synger
Om himmelens stjerner og vårsol
I busker og trær.
Om natten sitter de skjelvende
Og venter på en pust av dag,
Så de kan følge sine lyster
Og sitt kall om å bygge og bo
I kjærlighet.
Jeg ser fra utsikten en engel som passer
Barnet som sover, og bilene
Som suser på E39 i vill fart
For å rekke til andre siden tidsnok
Til en hvil før neste akt
I en hvitpolert skyskraper.
PÅ UTKIKK
Jeg gikk fra det ene bedet til det andre
Og søkte etter den ene blomst
Som hånden min skulle favne, og løfte høyt
Som et barn i ekstase
Over å ha funnet et frø i hagen
Som skulle bli til et mektig tuntre
Med dype røtter.
Jeg lengtet etter et hjerte av gull,
Og kjente etter dufter på veien, og i rommet
Mellom himmel og jord,
For jeg visste det kunne være en engel,
En usynlig blomst i nyplantingen,
Der gartneren ofte gikk
Hånd i hånd med sin elskede.
Jeg gikk på utkikk til jeg segnet om i lyngen,
Og takket Gud for den ene som lever
I drømmen dag og natt,
Som en trøst etter mange år på vandring
Fra varde til varde uten å tilhøre noen
Med sterkere bånd enn min utvalgte
Fra gartnerskolen.
Side 33.
FLAMME
Usynlig var du ikke,
Men et lys, en flamme
Som ingen hadde fortalt om.
Du var bare der
Med øyner og øyner og hals,
Et ansikt som glitret, strålte
Ubeskrivelig vakkert.
Du kom, og var til stede
Og fortalte, fortalte
Med et hjerte som varmet,
Med et smil som vekket meg
Til høytid.
Du var ingen skygge, men en glorie
Som ingen andre, en kode
Av hemmelighet og vår,
En magisk figur
Som forsvant mellom armene mine
Og ble borte som et fyrtårn
På havet, som en måne
Ved morgengry.
Nå sitter jeg igjen alene
Med følsomheten i nye fasetter,
Men holder fast ved bålet som lyser
Inn i mitt hjerte.
Og der er du.
Side 34.
LYS
Mellom himmel og jord
Er tusen støpte lys
Som tar imot enhver som blir født.
Er du åpen for lysets krefter,
Vil du bli målt med livets mål
Og veid av engler.
Ditt indre vil bli renset, arr blir strøket over.
En hånd vil løfte deg på veien frem
Mot forvandlingen.
Så, vær frimodig, og gi din ånd
Til den himmelske bolig,
Og ditt ansikt vil lyse i de levendes land.
ØY I HAVET
Det tapte paradis flyter på havet,
Som en øy i horisonten.
Alt du tapte på jorden, i ungdommen rike vår,
Gror frodig der ute.
Livets hav er åpent for alle, og deler ut sine gaver
Som arv til det himmelske rike.
Og alt du gav, får du igjen med renter.
For ingenting er tapt i paradis.
Du kan rope etter han eller henne,
Og den du roper vil svare i drømmer og syner.
Ja, alle spor kan føres frem til en øy i havet,
Der alle lever i velsignet fred,
Som engler mellom trærne som lyser
Av utvalgt frukt i hagen.
Side 35.
Som stjerner i rommet
Er våre liv.
Vi lyser mellom det usynlige gitteret
I tid og rom.
Våre liv holdes oppe av krefter
Vi ikke aner dybden av.
Vi er lenket til Gud på en måte
Ingen helt kan forstå.
Vi tror med hjertet, og bekjenner
At vi er født på underlig vis.
Alt mellom himmel og jord er et under,
En hemmelig gave til oss.
Vi lever i flere dimensjoner, og noterer
Navn på mennesker vi har møtt.
Vi studerer stjernene, som våre egne barn,
Og ønsker det beste på ferden.
Våre liv lyser, når våre barn lyser,
Og himmelen åpner opp
For våre drømmer,
Å favne den ene til evig tid.
DEN ENE
Jeg forlater aldri den jeg elsker.
Den ene er i mine tanker
Som en del av mitt liv, mitt blod.
Når jeg spiser og drikker tenker jeg
På den ene, som lyser mer enn tusen stjerner.
Den jeg elsker, holder av meg
Og gir stadig ny energi,
Så jeg kan leve lenge.
Som våren er den ene i blomstring.
Alt den utvalgte rører ved
Blir til velsignede graver.
Den ene bringer lyset tilbake til jorden,
Så vi kan se, og holde fast på kjærligheten
Som bindeleddet mellom oss og Gud.
