 |
| Ill.foto |
5.
ARV
Tiden går i arv.
Det kan jeg ikke nekte.
Vi lever som en venneflokk,
Og dør en dag med arven
Som er i vente.
Vi vasker av oss støv og slagg
Og gyller våre porter.
Vi arver alt i tidens vær
Og går til verdens ende,
Der arven er.
Vi frigjør kroppen i tidens hjul
Og jorden selv står stille.
Snart er vi barn som bare flyr
Mot nye horisonter,
Til Jerusalem.
MILLION
En million kinesere,
Mennesker i hopetall skal høre.
Myndigheter sier stopp.
En tro er vind, en båt i sjø.
De tåler ikke oppstyr.
En verden sukker etter Gud,
Men staten turer frem
Med køller og politi –
For å frigjøre landet
For kjærlighet.
ORD
Ordene gror.
De er frø som vokser til en skog.
Over hele verden er dype skoger
Som stråler frem.
Hver bok er en samling diamanter.
Her lagres de i hopetall
Som ansikter i bur.
Ordene ser på oss.
Ordene puster og lyser.
De er som glør som tenner våre hjerter
Og taler til vårt sinn.
Ordene er mannskap på arken
Som reiser over alle hav
Med budskap om fred på jord.