 |
| K.Herredsvela-ill |
Side 15.
TIDEN FLYR
Tiden flyr. Dagene har mange vinger.
Det eneste vi vet om, er tid
Som forgår, reiser bort.
I rommet er tiden vår gjest og bror.
Tiden renner i våre årer.
Tiden er alfa og omega.
Så lenge det heter tid, er vi nærværende
Med våre liv, og favner dagen.
Det søte liv, det gode liv,
Det harde og vanskelige liv,
Dør i tidens fylde.
Og vi som er igjen svever som skyer
Inn i en ny virkelighet,
Der folk danser på stilettheler,
Som stjerner i rommet.
TORNADO
Som bølgene hamrer imot fjellet,
Går tornadoen over land og by
Og herjer som en gåtefull levning
Fra fortiden.
Hus og heim blir revet i filler,
Og skogen blir sugd opp i virvelsøyler
Av mektige krefter som regjerer.
De som overlever, takker Gud,
Og gråter og gråter over sine egne
Som ble til sundrevne vinger i massen
Som strekker seg over jorden
Som mennesker i nød.
Stadig kommer en tornado snikende,
Og tigger om penger og eiendom,
Mennesker og det gode liv.
Ingen er uberørt om det som skjer.
Men det er vår lodd å kjempe for sannheten
Som lyser fra barnet i krybben.
Side 16.
ØYET
Mektig er du, mitt øye.
Men et sandkorn kan lett gjøre deg blind,
Så du må gå med stokk
Og tigge etter lys i andre sine øyner.
Huset ditt er som et øye.
Det lyser opp, og ser alt på veien.
Hele kloden er i ditt øye, som et hvilepunkt.
Med et øye kan du møte stillheten,
Og takke for alt,
Og ingen kan stanse deg på veien,
For du vet hvor du skal.
Dine øyner følger deg som en venn dag og natt,
Og reiser en bauta over deg,
Når du er borte, innhyllet i tåkeskyer
Og glødende vannmasser.
Du ser at havet brenner, og det går nedover
Med korn og frukt.
Hvem kan arbeide, når kjærligheten er borte
Og livet henger i en tynn tråd?
Du ser, men forstår ikke hva som skjer
Mellom himmel og jord.
Kanskje er det og godt for noe?
Side 17.
VANN
Vi tørster etter levende vann
Og brød som metter sjelen.
Vi tørster etter kjærlighet som varer,
Og etter den ene
Som kjenner våre behov.
Jeg roper, uten å lytte,
Og lener meg for å nå til vannet
Som holder liv i menneskene.
Vannet lyser i verden som liv.
Oaser i ørkensand innbyr til fest.
La oss drikke og danse så lenge det er dag.
La oss juble for Herren som skapte
Himmel og jord, og gav oss en plass
På tegnebrettet.
Her fødes vi, og lever i forvandling
Fra dag til dag, så lenge jorden består,
Og vi er beskyttet av engler.
TJENER
Jeg legger hendene i dine.
Tjener vil jeg være.
Jeg har intet, men du gav meg alt.
Navnet ditt er som en diamant.
Jeg vil lære deg å kjenne.
Du er det eneste håp i verden
Som trøster og gir liv.
Jeg vil skrive mine ord
Inn i ditt ansikt, så du ikke glemmer
At jeg er til som ditt barn.
Jeg hvisker ditt navn i søvne,
Og tørster etter dråper av ditt levende vann
Som renner fra Jerusalem til hele verdens ende.
Side 18.
VEIEN
Veien går gjennom tiden,
Og ender i en sløyfe på graven.
Veien kan berette om alle som vandrer,
Hver med sin ryggsekk.
Og humøret er skiftende, som været.
Vi lever i en gåte fra fødsel til død,
Og etterlater oss små spor,
Som litt etter litt hviskes bort.
Veien åpenbarer lys og mørke.
Alle er innrullet i fortvilelse og håp.
Hva som kommer etter oss, vet vi ikke.
Men, den som lever i tro,
Trenger ikke å dø i bekymring og angst
For morgendagen, som ingen har sett.
TUNGT LASS
Det er tungt å gå
For den som har mye å bære.
Den fortrolige og nærværende
Har et navn av gull.
Jeg griper etter navnet,
Og fyller mitt hjerte med honning.
Melkeveien er min vei gjennom alt
Til en ny tilværelse.
Den som holder seg oppreist
Til klokkene kimer i fjell og dal,
Får lønn for strevet,
Og kan fare bort i fred.
Ingen er for tung til å bære navnet
I sitt hjerte, som er porten til paradis,
Sjelens hemmelige hage.
Side 19.
ORD
Et ord er nok.
Ja til livet gir lys som arver lys.
Løst fra jorden, fra alle bånd,
Stråler dine hender.
Du taler døde til liv.
Du er en røst for de stumme.
Og Herren står deg nær
I handling og i ord.
Oppreist er du på jorden
For å dele kjærlighetens brød
Til fattige og rike,
Og salve de elendige
Med visdom.
EN HÅND
Herrens hånd er virksom iblant oss.
Se hva som skjer.
Til høsten kommer orkanen Pluto
Og rensker i korridorene.
Den allmektige plukker frukt i Eden,
Og kornet lyser i våre øyner.
Vi er født for å så og høste,
Så jorden kan fryde seg i våre hender.
Herren ånder i landskapet.
Vi er ikke forlatt, vi er ikke navnløse,
Men arvinger til riket.
Vi er etterkommere av Adam,
Fra begynnelsen skapt for å lyse
Som hellige engler.
En hånd holder verden i sjakk,
Og teller våre dager.
Vi er en brikke i Herrens puslespill.
20.
FARGER
Så mange farger.
Hele livet er en fargeklatt.
Landskapet svømmer i farger.
Farger beveger oss.
Vi ser farger over alt.
Farger er en del av vårt indre.
Vi ser med hjerte og sjel.
Fargene hjelper oss å navigere
I en travel hverdag.
Hvert menneske lyser i farger.
Noen har ansikt som stråler,
Andre har gitter over sitt ansikt,
Og må leve med det.
Farger betyr forfremmelse
Eller nederlag.
Den som favner fargene i sin rette form,
Leter etter balanse i livet.
Dette er grunnlaget for vokster
Mot en sprudlende vår.
VITNER
Nølende kryper menneskene
Gjennom dager og netter,
Som stjerner i blått.
Øyner gjennom vinduet
Ser hva som skjer.
Vi blir tatt hånd om av vitner
Fra en høyere himmel,
Og flettes i garn av blomster og engler
Som synger navnet som lyser
I verden, fra pol til pol.
21.
JEG VET
Jeg vet om en mann
Som kom naken til jorden,
Og levde i rikdom,
Med kvinner og eiendommer.
Han jukset aldri med skatten
Og sov med større glede
Enn de fleste,
Men sorgene stod i kø
Om morgningen.
En av hans kjære var gått bort,
Eiendommen brant,
Flagget vaiet på halv stang
Som et minne om tragedien.
En bilulykke, og nye kvinner,
Til han fant seg selv på badet,
Naken som ved fødselen,
Og alderen tærte.
Kanskje er det bare noen år igjen?
Rikdommen gjemmes i skap
Og fortæres av møll.
Arvingene får ingenting.
Da først våkner mannen i speilet
Og forteller om fattige kår
Bak alle fjell, i en dal,
Der døden kom og gikk.
Nå vil han reise seg før stormen,
Og bli gavmild, og god,
Så han kan sove behagelig
Før engelen ringer i dørklokka.
Side 22.
ORD KOMMER
Leppene mine sier:
Skriv ned alt du hører,
Så ingen kan klandre deg
I evigheten for rot i regnskapet.
Tenk, du er en fornuftig person,
Selv om du har funnet på mye rart,
Og glemt kjærligheten, som tilhører alle
Som tar imot ordene som kommer
Inn fra verdensrommet.
Budbringere kommer med ord
Som klare lys eller skjelvende bølger
Fra andre siden av havet,
At nå synger skipsklokkene
For land i sikte.
FUGL
Store fugler svever over oss
Som skyer av regn
Som deles ut i landskapet.
Og vi er igjen, beveget
Over hva som skjer.
Gribb og ørn tar til seg av jordens under
Og svaier over oss for nye stikk,
Så vi lukker dørene og murer oss inne
I redsel for skremselen
Som speider fra fjellene.
Fuglene bølger over oss som havet
Med mektige kast og pløyer rommet
Som fremmede, uten tanke
For våre barn og barnebarn som skjelver
Under himmelens skyer.
Som gjennomsiktige nebb
Griper de store fuglene om seg
Og stikke nåler i nakne kropper,
Så verden blir gul av skjelett og myrstrå
Som duver strandsonen til menneskene.
Side 23.
NOTAT
Jeg noterer tundra.
En sirkel med tause skrik,
Basuner fra en ukjent øy i havet.
Båter på vandring, skyer på slep
Over store himmelrom.
Stjerner mellom stjerner,
En galakse av lyspunkter, varder.
Mennesker på vandring fra kontinent
Til kontinent med lys i hendene.
De ser etter arbeid, etter kjærlighet,
Og plukker aks på veien
For å livberge seg og sine.
Årene har sett sine spor i ansiktene.
De håper og tror, og går bevisst fremover
Mot de levendes land.
De har ikke ankret enda, men kaster anker
Der bunnen er god, og lenker seg til Gud
Som gir liv og tar liv, alt i nåde,
Så ufattelig og hemmelig er Herrens visdom
At alle må forstå underet, mitt liv,
Som en himmelsk gave.
JOSEF
Josef i brønnen, er en historie for alle som vet
Hva en brønn er, og som har sett stjernen og skyen
Som reddet folket fra døden i slavehuset
Til en ny fremtid i Det lovede land med melk og honning.
