Side 1.
HAV
Mens havet glir
Mellom fingrer og tær,
Bråvåkner jeg
Og tenker på fisken,
Tenker at det faktisk går an
Å leve mellom alt.
Mens jeg funderer og tenker,
Kommer jeg til himmelen,
Som er like over meg
Og rundt meg.
Her kan jeg også plaske i vannet,
Og kjenne velvære.
Kanskje himmel og hav har noe felles?
Og mellom der er jeg og du
Som små blomster.
Havet kommer oss i møte,
Som himmelen kommer oss i møte.
Og jeg er midt imellom alt
Som en fugl
Som flyr med tiden.
ROP
Nesten ingen hører når jeg roper.
Nesten ingen er i nærheten.
Nesten ingen er i nærheten.
Bare havet hører, men ingen svarer.
Jeg roper i nød, og arbeider
Med en ide om å erobre verden
Med gode gjerninger,
Pleie de syke, og løfte oldinger,
Så alle kan se havet og solen
Som stikker frem bak gardiner,
Bak alt, i det blå teppet.
Side 2.
HIMMEL
Det finnes en himmel over oss alle,
Der solen tørker hver tåre
Og regnet kommer med sjumilsteg.
Vi kan nok tenke oss himmelen ganske nær,
Som en lun stue i skogen,
Der høytid er høyt hevet,
Og det daglige brød blir velsignet,
Som mor velsigner barnet i vuggen.
Ja, himmelen er et hellig sted.
Og jeg har vært der på besøk i en drøm.
Der følte jeg meg hjemme,
Og tiden eksisterte ikke for noen.
Alle snakket lågmælt,
Men ordene var hørbare for den ene,
Som hvisket i lyset av de hellige
Som vandret omkring
Med aftenbønn på sine lepper.
Det er en forunderlig trøst i dette lyset,
Som gjør oss synlige
Og viser veien helt frem.
Ja, jeg føler meg rolig i dette kor av lys
Som skinner i mørket,
Og som får oss til å juble og klappe
For alt vi har fått gjennom tusen år
Til glede for hele verden.
MITT LIV
Ingen har et fattig liv, men noen lever fattig,
Fordi livet ikke er tatt i bruk
Som en god venn og samarbeidspartner.
Vi må leve fortrolig, og fortelle våre drømmer,
Så vi kan bli overbevist om at livet
Er som en stjerne i en mørk natt.
Jeg vil reise i åpent landskap
Side 3.
Å FAVNE
Å lukke mennesker inn,
Er å favne med hjerte og sjel,
Være til stede, være nær
Våre medpassasjerer,
I den verden vi lever i.
Å favne vår neste,
Er å leve i bevisstheten
At vi tilhører hverandre.
Ja, hvordan skal jeg kunne ære Gud,
Uten gjennom mennesker?
Og hvilken verdi har livet,
Om en ikke kan vise kjærlighet?
Å favne gir håp for fremtiden.
Det er omsorg og glede
Når vi kan lukke et menneske inn
Som venn og gjest.
ÆRE
Hvem glemmer sitt eget barn?
Hvem glemmer å ære
Våre minste med kyss?
Herren ærer oss, selv om vi glemmer
Å ære hverandre.
Han glemmer ikke sine barn.
I hele vårt liv skal vi ære sannheten,
Og la oss rive med av gleden
Og kjærligheten, som er større enn alt
Som er skapt på jord.
Vi skal ære Skaperen med sang
Og jubel, som David i Jerusalem,
Og aldri glemme hans velgjerninger,
For vi er født på underlig vis.
Side 4.
MITT LIV
Jeg har mye å gi.
Det er alt jeg kan si.
Uten maske og stas
Kan jeg videre gå.
Min fremtid er nå.
Hvert sekund av mitt liv
Er en dyrebar tid.
MIN DRØM
Min drøm er en fremtid
I dine hender.
Jeg må gripe tiden nå,
Ta utfordringene
Og gjøre de rette valg.
Min drøm er å finne meg til rette
Med livet, slik det er i dag.
Og vandre med et åpent sinn,
Med målet for øye.
Jeg vil reise i åpent landskap
Så lenge det heter tid
Og den usynlige taler
I mitt hjerte.
LA MEG LEVE
La meg leve med alle sanser åpne,
Så jeg kan kjenne deg
Og svøpe din kjærlighet inn i min drakt.
La meg se ditt ansikt, og høre din stemme,
Så jeg kan vokse i troen og håpet.
Og salv meg du med din ånd,
Så jeg blir levende og sterk,
Så jeg kan løfte livets brød
Ut til fattige og blinde.
