 |
| Lys i natten-Ill.foto |
20.
LYS
Lys i regn.
Lyset gyller stien
Og dråpene på trærne triller
Som fra et gyllent bur.
Regnet vekker ekko
Fra taket,
Og solen kommer igjen, som før,
Med lengsel i blikket.
Vi er alle hyllet i høstnatten,
Og regnet tar i oss
Som en god venn.
Regnet stiger og synker som havet,
Og lyset stiger og synker.
Etter dag kommer natt,
Og stjernene lyser.
Vi hører fjerne ekko til avskjed.
Jeg er alene og haster på stien.
Fjellet må jeg over
Før høststormen setter inn for fullt.
Den kjølige aftenduften
Er min velkomst, og min avskjed
Før grenseposten i det blå.
Lyset tar meg igjen,
Og drar i meg.
Jeg våkner stivnet i stillhet.
Her er ingen klagetoner, bare lys
Fra de vingede skarer.
Lofoten våkner til liv i solstråleregn.
Og jeg er der.
KILDER
Der er skjulte kilder i mitt bryst.
Jorden kretser rundt meg.
Jeg ser en svimlende hær av stjerner.
Hvilken dybder i min sjel?
Vår nåderike skaper har gitt meg alt.
21.
LYS
Solen er mild
Og brer sitt blomsterskrud over hele jorden.
Den frosne marken får liv.
Velsignelsen er uten ende.
Dyp som freden er lyset i dine armer.
Fuglesang og barnelatter fyller rommet.
Stillheten senker seg,
Og Jesusbarnet blir født.
Jeg så den hellige gå på vannet,
Og blomster og mennesker ble vekket til live.
Den glitrende skjønnheten i lyset
Vekker de døde fra graven.
Lyset baner vei for våren.
Sommeren fryder seg i lyset.
Og kjærlighetens frukt takker og lovpriser
Navnet over alle navn,
Som kroner våren med blomsterskrud.
Og høstens frukt er en gave,
Som brød og vin.
LILJEN SOVER
Natten rår i jordens dyp
Mens liljen sover.
Men stjernene stiger,
Og himmelen blir full av blomster.
Bladene faller sakte ned
Mens liljen sover i jorden.
Fuglene farer langt av sted
Til fremmede land.
Rommet er mørkt,
Og liljen sover i rommet sitt,
Dekket av frost og snø.
Månen sender sitt gull til oss,
Mens skogen tier.
Liljen hører dagen til
Og venter på lyset og våren.
22.
STJERNER
Stjerner er hender i natten.
Fra mørkets ytterste grense
Kommer stjernene til oss
Og skaper liv.
Vi fanger lys på veien,
Og har lys i hjertet.
Vinden tar lyset med seg på sin reise
Til fremmede land.
Tunge skyer trekker lyset til seg,
Og daler over oss
Som regn og dryss fra engler.
Og jorden blir ren.
EIK
Kjempestore eiketrær
Tøyer sine greiner over gravlunden.
De står i tussmørke som troll
Og holder et øye med oss
Som går frem og tilbake.
Under eiken vokser blåklokker
Når solen kommer om våren
Og isen smelter til en elv
Som strømmer mot havet.
Graven har sin faste plass,
Som de kjempestore eikene.
Og stjernene lyser over hele jorden
Som et kraftverk for alle.
Eika har store, dype røtter,
Som suger til seg næring, og spiller
En viktig rolle for menneskene
Som elsker å stå støtt i stormen.
Eika er et mønster for våre liv.
Så lenge vi kjenner ordet kjærlighet,
Kan vi elske hverandre
Og følge slekten mot lyset.
23.
VENTE
Vi må lære å vente.
Vi har lengsel,
Men må lære å vente til våren,
Vente til sommeren.
Til høsten kommer frukt og bær.
Vi må vente til snøen tiner
Og blåveisen gir signal.
Vi må vente til modningsåret er forbi.
Takk Gud at vi må vente.
Der er en tid for alt.
Vi kan ikke flykte som et rådyr,
Men vi kan drømme.
Vi kan dikte fugler, og reise i blinde.
Men alt fører til et mål
Vi lengter å se solnedgangen,
Og kjenne den svale vinden
Som en kjærlig hånd.
Vi må lære å vente
Til basunen lyder,
Og vi kan gå hjem.
ØY
Vinden sier at vi er en øy,
At hvert menneske er øyer i havet.
Til sammen er vi et grenseløst kongerike.
Og solen er vårt nærvær
Som inspirerer og forfører.
Vi er mennesker med spinkle ben
Som går over jorden.
Vi er fanget her, uten å vite det,
Og tåler litt sol og kulde.
Vi streifer som en albatross over havet
Og speider rikdommer.
Vi er et barn i kveldslyset, uten grenser,
Og hopper fra øy til øy.
Fjellene i vest skjermer mot bølgene.
Men vi er ikke alene.
Og vårt liv er mønstret for evigheten.
24.
ORD
Leve av ord.
Legge ord ut på nett,
I aviser og bøker.
Spre ord i vinden
Og se hvor de havner til slutt.
Bruke ord til hverdag og fest,
Holde ordene opp,
Vandre i ordene til seier.
Tale og argumentere med ord
Så meningen blir tydelig,
Så ordene får sin krans
Kinn mot kinn.
Våre hjerter bruker ord
For å kjenne verden.
Vi skal gi ordene videre ut
Til en ny slekt,
Og til fjerne strender.
DRÅPER
Ord er som dråper i vannet.
De funkler og ler,
Og griper oss som lys i mørke.
Ordene bobler i oss
Fra fødsel til solrenning.
Og vi sitter alene igjen
Med bølgeslag i natten.
Ordene er som strå på marken,
Tidlig en morgen,
Med doggdråper som perler
På en snor.
Ordene gir tanker, og dikt
Til en ny syklus åpenbaringer,
Som gløder som blomster
Og flyr i vind,
Og gror under regnbuen
Med skyer og sol.
25.
GULL
Ordene dine er gull,
Som regndråper i tørr jord.
Med ord kan du sprenge fjell,
Med dråper av vann
Kan du redde verden.
Ord er musikk
Vi hører hver dag på trikken,
Og på vei hjem.
Ordene lukker og åpner dører
Og sprenger fjell.
Vi kan velge ord på torget,
Og dele ut hver dag.
Vi kan røre oss fritt med ord
I bagasjen, og gi oss til kjenne.
For ordene bor i oss,
Og preger vårt bilde,
Og setter spor gjennom hele livet.
Vi er et speil av ord
Som gir videre det vi har fått.
Ordene lyser
Og sprenger vei ut av rommet,
Som holder oss fast.
Vi er bare et bilde på veggen
En klokke som tikker og slår
Så lenge det er dag,
Og vi kan drømme om palmer
Og et evig liv.
26.
FJERN
De er fjerne i blikket.
Huset er lukket,
Og fjernt i vest går solen ned.
Vi fjerner oss fra stranden
Og suger kveldsluft.
Med urolige hender bærer vi barnet
Inn i rommet på den andre siden.
Ferjemannen har fått sitt
Og ror med spisse årer.
MARIA
Maria har fått et barn,
Og barnet er en kongesønn.
Nå skal hele verden se.
Maria vet at det skal skje
Som engelen har sagt en dag.
De vise menn fra Østerland
Får møte barnet i en stall.
Maria vet at Frelseren er født til jord,
På Herrens ord.
Det største som har skjedd,
Har skjedd i dag.
Og engleskaren synger høyt
For barnet og Maria.
BÅT I UVÆR
Båten rir bølgene på havet,
Og bølgene knuses mot land.
De våryre blomster på stranden
Bøyer seg ned
Og kryper som ormer i graset.
Det er ikke trygt –
Verken på sjø eller land
Når havet fråder og uler
Som et villdyr, og knuser båten,
Så ferjemannen må be til Gud.
27.
LUFT
Lufta er full av regn,
Og snøen kommer siden.
Jeg står ved glaset og speider.
Og får en anelse om været,
Som kommer med full kraft
Og dekker bord – for vinteren.
Lufta er kald, og bærer polisen
Over land og by.
Lufta dirrer av frostrøyk.
Jeg ønsker meg april.
FJELL
Snart raser fjellet,
Snart må vi flytte.
Vi søker feste på nakne berg.
Det regner ofte i Øygardtunet,
Og fisken vaker.
Og det er jul.
Se, fjellet kler seg med snø og glitter
Og heier vinteren hjem igjen.
Jeg går og rusler med mine tanker:
Om fjellets indre,
Og alt vi ser.
Det regner stritt nå – før stormen raser,
Og havet roper i tåkenatt.
Jeg måler stjerner i himmelrommet
Og håper våren vil komme snart.
 |
| Ill.foto |