 |
| Ill.foto |
23.
HUSET
Huset står alene,
Tuntreet blør,
Slekten har reist til Amerika.
Hussvalene er borte,
Men rådyrene beiter i hagen.
Ingen ringer, ingen banker på.
Huset er kaldt som graven,
Og vinden blåser,
Det regner og snør.
Snart er det vinter i hagen.
Vinden kan synge i vegger og tak.
Huset står som en bauta
Over en fallen soldat.
Solen glimter fra siden,
Mens tuntreet synger for mannen.
Når mørket kommer er mannen kald,
Og frosten river i bakken.
Isen lokker i tjern og vann,
Og huset står ensomt ved fjellet
Og ser, – like til Amerika.
UNDRING
Jeg står bak et tre
Og undres over livet,
Som plutselig synger
Inni oss – mens dagene går.
I det innerste rommet synger stjernene
Som blomster på himmelen.
Og vinduet mitt er åpent, heldigvis,
Så jeg kan se livet i tretoppene,
Som strekker seg som et barn
Mot det blå rommet.
24.
JEG ER
Hvem er jeg som hører
Veldige symfonier
Når jeg går langs elvebredden.
Og i fjellet stryker felestrengen
Så portene åpner seg,
Og jeg kan gå like inn i berget.
Hvem er jeg, som er så fortvilet
Over mørket som rir i landskapet?
Hvem følger stien til toppen
Og skriver navnet,
Så andre kan se hvem jeg er?
I stillheten, som rår grunnen,
Hører jeg mitt hjerte banke.
Og jeg undres hver dag over livet,
Og de hjemløse fuglene
Som vinden leker med
Når havet synger på bølgene.
NAVNET
Jeg leser ditt navn.
Dette navnet vokser i kraft.
Jeg fornemmer virkeligheten
Som en ild fra jordens innerste.
Her er energi nok for en hel verden.
Og lyset stråler til jordens ende.
Jeg følger jordens vingeslag,
Og navnet følger meg på veien
Som en voksende kraft.
Jeg blir løftet med vinden, og kan seile
Som en albatross i rommet.
Og lyset stråler fra alle sider.
Jeg leser ditt navn, og blir en del av navnet
Som lyser av kjærlighet fra pol til pol.
25.
STILLHET
Stillheten etterpå
Er skjønnere enn ord.
Nærmere det hellige
Kommer du ikke.
Stillheten i våre øyner
Er å vandre i natten.
Når alle sover
Er stillheten myk.
En kvinne føder
Og speiler sitt ansikt.
Barnet er navnet
Som kom til vår jord.
TANKER
Vi som tenker natten
Mens lyset senker sine skuldre
Og viser oss rommet med alt.
Vi som oppdager nye stier,
Og blader som henger til jorden,
Vet ikke alt om tid.
Vi lukker våre hender om månen,
Men er like fattige.
Uten ordene kan vi bare eksistere
Som nyformede blader
Og såkorn til en ny vår.
Navnet henger som et symbol
På lyset som skaper liv,
Og befrir oss fra mørkets makter.
Navnet gir ånd i overflod til alle
Som vil ta imot velsignelsen
Fra en hellig søster eller bror.
Det er å bli elsket, og salvet
Som arving til det gåtefulle rike.
26.
UTVALGT
Aldri har jeg ønsket å være
En himmelblomst, eller en knopp
På et utvalgt tre.
Jeg er ingen plante.
Jeg har ingen blader eller stilk.
Men jeg er en utvalgt sjel
Som lever med engler.
Jeg bor på jorden,
Og er knyttet til menneskenes nettverk
Med usynlige tråder.
Kroppen min trenger sol og vann.
Og vinden kjærtegner alle
Som vandrer under stjernene.
Jeg søker stillheten,
Som får meg til å lytte etter toner
Fra det store rommet.
Mine lepper leter etter ord.
Jeg vil synge takk til livet, takk
Til elven som glir forbi
Og regnet som gir ørken grøde.
PÅ SCENEN
Den stille snøen
Fikk meg til å glemme alt.
Jeg vandret langt – før dag ble natt,
For snøen lyste,
Og stjernene kom inn på teppe
Som et stort orkester.
Og jeg var der som morgendagen,
Med grønne tøfler.
27.
SPRÅK
Ordene glir inn i språket
Som menneskene
Glir inn i forsamlingen
Av levende og døde.
Ordene danser av lyd
Fra rom til rom,
Og treffer oss midt på dagen
Med kjærtegn.
Vi kan ikke fri oss fra ordene.
Språket er vår arv,
Som vi befester med dikt og sang
Fra morgen til kveld.
Tiden, som preger oss,
Og lyset som taler inn i sjelen,
Får språket til å leve.
Dette lyset gir liv til navnet
Som vi elsker over alle navn,
som det er skrevet:
Vi er speil i speil, skapt i hans bilde.
Og vi skal arve en ny jord
Hvor alle taler ett språk.
BYGG
Bygg for meg et stort hus.
Ikke noe er for stort og vakkert
For den som er prins eller prinsesse.
I dette huset vil jeg sove og drømme.
Jeg vil dyppe mine hender i Jordan
Og bade i Middelhavet, til porten åpner seg.
 |
| Ill.foto |