 |
| Ill.foto
17.
LYS
Vi fanger lyset,
Vi fanger vinden,
Vi fanger lyden
I fosseduren.
Og alt vi fanger er i oss selv.
En dråpe pust,
Et stjernehvelv.
Vårt indre er som en liten plante
Som vokser ut
Av et lite frø.
Vi bor i skallet,
Vi bor i lyset.
Og vi har lys i vårt eget hjerte
Som stråler kjærlighet
Over is og snø.
VUGGE
Jeg vugger et barn.
Et hjerte vugger,
Og nøklene ringler
Og vinden blåser i berget.
Ute går ungdommen
Hånd i hånd.
Jeg vugger med alle
Viser jeg kan. Og barnet mitt.
18.
TALE
Jeg taler til hele dagen
Og drømmer i nattens vinger.
Jeg taler mitt navn
For levende og døde,
Og flyr i verdensrommet.
Jeg hopper fra stjerne til stjerne
Og taler med den ene,
Som leker gjemsel med alle små
I verdensrommet.
Jeg hører et kor
Og betrakter kirkene i byen
Som kimer under blått laken.
Det er årstid for musikk,
Og talen stiger
Til dagslyset slipper taket
Og natten kommer.
VAKRE
Det vakre i verden forgår,
Og dagene reiser bort.
Bare et dødelig spor er igjen
Når alt er forbi
Og trikken er stanset.
Det vakre blir lys og engler
Som møter oss på veien.
Alt som er skapt kan fortelle
Om farger i naturen
Som speiler seg hele dagen.
Vakker er du som blomstrer
I ungdommens vår.
Årtusen har møtt sine kjære
Med kyss og klem.
Og høsten smykker oss med frukt,
Og korn fra bondens åker.
19.
NÅDE
Vi lever i nåden.
Fangen har fått nåde,
Og alle er frie.
Ikke en går til grunne
I ordet som lyser.
Nåden er vakker
Som landskap og hus.
Og menneskebarnet
Åpner sitt hjerte
For alt som er vakkert
Og elsket av Gud.
Vi lever i nåden,
Og takker for brødet.
Landskapet lyser
Og fletter vårt liv
Til en vev av englegarn.
SANG
Jeg synger din sang.
Hver dråpe jeg skriver
Er navnet ditt.
Jeg vandrer i dine spor.
Så lenge jeg lever
Er du vennen min.
Jeg synger kjærlighetens pris,
Jordens udødelige melodier,
For å vekke sjelen.
Og sangen skal møte
Min elskede stjerne,
Som synger i kortet
Jerusalem.
20.
KLOKKER
Hvem støper klokkene?
Hvem syr jorden sammen
Til en billedvev?
Hvem kommer i kveld
Når alt er stille,
Og solen går ned?
Hvem eier de utgamle tårn
Som peker i sky
Og kimer hver søndag?
År etter år ser jeg barnet
Som kommer til oss
Med nåde og fred.
Det lyser i byen,
Av orgelmusikk og sang.
Og kirken er åpen for alle.
ORD
Jeg hører noen rope navnet.
Da våkner jeg.
Når noen roper tome ord i luften,
Forteller regnet om livet
Som blir forvandlet av dette navnet
Som lyser i landskapet
Da hører jeg ekko i fjellet, og leser:
Ordet er lys og levende vann
For hver den som tror.
21.
TIER
Jeg tier når jeg må.
Jeg er jo bare et lite strå.
Jeg seiler på sjøen,
Med alle på slep,
Og kursen er Øyhavet,
Det gode håp.
Jeg tier og legger meg inntil din favn.
Jeg kysser så lenge jeg kjenner ditt navn.
Du er en engel som kom til meg,
Og jeg ble en engel som fløy til deg
Ved midnattstid,
Og du ble min.
Et eventyr.
JORD
Jorden drikker meg.
Jorden er et anker og et hav
For mennesker som snakker sammen.
Språket er en sol
Som stråler ut av jordens blomst.
Jeg lengter stjerner, lyset,
Ord i natten.
Kom til meg, du kjære engel.
Fyll min sjel med gode minner
La meg vokse i din nærhet.
Gi meg kraft, og styrk min tro.
Bryt mitt bann
Og jordens lenker.
La meg leve fritt som ørnen,
Vandre gjennom stjernehimmel.
Kle meg for den nye jord.
Lær meg språket.
22.
DRAR
Du drar meg, drar meg.
Du urtids lys.
Du merker meg
Med din ånd.
Det drypper honning
I mine beger.
Du drar meg inn til deg.
Du drar meg fra mørket
Til lyset ditt,
Til navnet ditt,
Til huset ditt.
Du drar meg fra jorden
Til lovsang og dans.
Du drar med ditt navn
Og forløser min sjel.
Du gir meg din ånd.
MITT NAVN
Jeg skriver det evige språket,
Jeg skriver med lys over jorden,
Så alle kan se.
Jeg skriver ditt navn.
Du er min bror.
Jeg skriver med gullbokstaver
I hjerte og sinn, på vegger og tak.
Mitt navn er fylt av ditt navn
Så lenger lyset skinner på himmelen.
Du er i min nærhet – som luft og vann.
Du er et øye som ser alt i speilet.
Navnet er min identitet,
Et hjerte som banker til din ære.
Navnet i mitt navn er livet og lyset.
 |