11.
HUS
Høytidelige hus, ærverdige dørkarmer,
Høye portaler og trapp,
Vegger som vekker minner,
Takbjelker og klokkeklang,
Rom med halvlange bord
Som innbyr den ene, –
Speil som minner om slott,
Magiske rom med vindu til stjerner,
Og en utedo med aviser
Og frisk luft.
Høye hus som ruver mellom åser og fjell,
Storhet i gammel tid
Med nøkkelhull og lås
For omstreifere,
Og en grind som var lukket
For vinteren.
DAG I BYEN
Jeg var her en hel dag
Og gikk i parken,
Uforstyrret, fremmed
Mellom folk fra alle nasjoner
I en labyrint.
Jeg så lysene i vinduet,
Kirkene med jomfru Maria
Og tiggerkonene
Som hele dagen hadde selskap
Av duer og forbipasserende.
Jeg var pilegrim med bønner
Om et langt liv,
Gledet meg over dagen
Som gav fred, og frihet
Til å være alene med en engel.
12.
STRØM
Vi følger strømmen
Under stjernehimmelen,
Seiler ut som fiskere
Og møter øyer og skjær i storhavet.
Vi går i land på fremmede kyster
Og hviler under palmer.
Under en tindrende måne
Sitter vi i undring,
Speider nye øyer i storhavet.
Og folk vi møter setter spor,
Og bildene blir mange,
Filmen lang som Nilen.
Etter stormen blir vi vasket på land
Ved Kap det gode håp.
Strømmen gav oss et pusterom
Og nye bekjentskaper
Med nakne innfødde i Stillehavet,
Og i dansen forstod vi hverandre.
Jeg kan fortelle om svarte mennesker
Som skinte som solen, øynene
Hadde kontakt med engler,
Hjertene var rene
Og kroppen dekket med hvite klær
Når de danset under himmelens tegn.
Om strømmen går hit eller dit,
Er målet det samme,
Å se morgenstjernen, og forvandlet
Møte våre kjære ansikt til ansikt
Når bølgene har lagt seg
Og vi er i havn ved Palmekysten.
13.
ELSKE
Jeg elsket den ene
For tretti år siden,
Men ingen er den samme.
Likevel elsker noen fremdeles.
Vi ser tingene fra ulike vinkler
Og med andre øyner enn før,
Så det er ikke underlig
At vi slutter å elske med tiden.
Jeg var forfengelig
Og elsket å male skjønnheten,
Som er en salgsvare i dag,
Uten å sette pris på det naturlige.
Jeg elsket av begjær,
Og elsket den ene som en engel.
Forståelig elsket jeg den ene
Som var alt – til stormen skilte oss.
BEVEGELSE
Når alt beveger seg i samme takt,
Oppfatter vi ikke bevegelsene
Og tenker at det er stille på sjøen,
At havet er flatt,
Men om bord strever skipperen
Og kaffekoppene seiler.
Å holde stø kurs er vanskelig
Når bølgene feier folk på sjøen,
Og en er alene igjen.
Når en stanser, ser vi de andre
Bevege seg fra et gitt punkt.
Tenk at du sitter på toget
Og et annet tog passerer i god fart.
Da gjelder det å dømme rett.
14.
TID
Å komme før tiden,
Eller etter tiden,
Er et dilemma.
Men det er bra at du kom.
Men, når kom du?
Tidsuret peker i en sirkel.
Jorden er rund.
Tiden er uendelig rik på tid
Som renner i havet.
Hvor kommer tiden fra?
Tidens ekko
Slår i alle hjerter.
Tiden er som en løk
Som skaller av.
Vi har stadig mindre tid.
Tiden strekker ikke til.
Alt vi skulle ha gjort,
Er en mare.
At vi fikk brukt tiden,
Er en mager trøst.
Tiden vitner om liv.
Uten liv er tiden borte.
Om tiden i universet
Vitner englene.
Uten visdom, ingen tid.
LYS
Tidlig vår. Lys på bakkene,
I snøklokkene, lyngen.
Vinterlys langs veiene.
Lys skinner i tretoppene.
Lyset venter på din sang.
15.
VÅKNER
Våkner i lyset
Under et tre.
Rusler på stien
Og er trett.
Famler i blinde
Etter noen å holde i,
Klatrer i fjellet
Ned en kløft.
Hva ser jeg
Når jeg åpner døren?
Hva ser jeg
I skogen, i fjellet?
Jeg sliter med ord
Og tenker flyktig,
Men lytter lenge
Når fossen durer.
Jeg lever livet
Under himmellyset,
Og går i kirken
Og spiller orgel.
Min vei er lang
Og solen stråler.
Jeg finner tonen
På vei til målet.
Jeg hører larmen
Og kjenner kulden.
Når natten kommer
Er fuglen stille.
16.
VEV
Mitt liv er veven,
Mitt liv er reiser.
Og nye bilder blir lagt til veven.
Et landskap lyser
Med snø i fjellet.
Og elven fryser, og veven vokser.
Mitt liv går videre mot et mål.
Og langt der borte –
Skal veven stige.
Som sol og stjerner er veven min.
Snart er den skjult
På andre siden.
Og våren kommer med kildevann,
Og tusen farger
Har fest i hagen.
Nå kan jeg synge, for veven min
Er blitt et tempel
For navnet, navnet.
KILDEN
Kilde fra jorden
Stuper, spruter,
Fosser og danser i fjell.
Ungdommen søker
Og finner kilden.
Elven renner
Sakte mot kveld.
Frukten smaker,
Konene baker,
Kilden er som gull.
Livet spirer.
Himmelen stråler om kapp
Med barnet
Som er født til jord.
