 |
| Ill.foto |
6.
ALT
Alt jeg skriver er et budskap, en sang
Om et hus og en hage.
Det underlige navnet er svøpt i ord
Som kommer til
Mens blåklokkene nikker
Og stjernene er på hell.
Alt er bundet sammen i en vev
Som lyser i tusen farger
Til glede og oppmuntring.
Det stadfester at jeg er –
Mer enn et lys.
HÅND
Du tok min hånd
Og vi gikk den lange veien.
Som trærne vokser i alder,
Blir vi preget
Av alt vi hører og ser.
Og navnet som roper i ødemarken.
En hånd kan være en oase,
En kilde som aldri går tom,
Et speil for livet.
VANN
Jeg vanner blomstene.
Du gir meg et smil.
Du er min søster og venn.
Du byr velkommen, og adjø.
Jeg takker for vannet
Som strømmer ned fra skyene,
Som gir daglig brød.
Verden gråter av glede
Når det regner i ørkenen.
7.
FJELL
Fjellene lyser
I et hvitt skjær.
Snø og is og fjell
Er Norge.
Månen jager over fjellene i vest,
Og bølgene jager mot land.
Havets dønninger roper
Så fjellet forvitrer.
De hellige kneler på Selje
Og klamrer seg til fjellet.
Klokkene kimer
Og forkynner fred,
Og stjernene sender sine offerlys,
Så jorden blir rik.
Nåde, sier presten.
Gi oss nåde, så vi kan stige
Og møte tidevannet når det kommer.
GJEST
Vi venter på noen.
Sirkelen går rundt, og i kveld
Så kommer naboen.
En nabo kommer langsomt
Opp trappa, og skuer landskapet.
Det er ikke ofte naboen er utenfor.
Tenk å være så fremmed
Rett rundt hjørne.
Alle går visst med masker i dag.
Han takker for besøket.
Det var hyggelig å se naboen,
Og høre navnet.
8.
HAV
Under havet er fjell, store sorte fjell
Som holder havet på plass.
Havet er bare en balje med vann
Som gir fiskene et sted å bo.
De fleste mennesker har et forhold til havet,
Som til sin egen slekt.
Den er dyp, har kraftige røtter.
Og vi kommer aldri forbi den
Uten med båt.
Havet er livsnerven, pulsen, livet.
Havet er et hjerte som slår uavbrutt
Og forteller om dager og timer.
Havet er som et dypt blikk,
Et speilbilde av Vår Herre.
Havet vandrer hit og dit
Og samler dråper i stor stil,
Så verden kan reise på første klasse.
Her er vi passasjerer,
Og snart er vi ved målet.
DET SISTE
Når ordene er frosset ned
Og menneskene har sluttet å puste,
Har vi ingen flere valg.
Dager og netter løper om kapp
Som et hellig åndedrett,
Og til sist må vi bøye oss i støvet.
9.
SOMMER
Landet tørker nesten ut
Viss ikke skyene sender regn.
I morgen er det torsdag,
Og hver dag formidler en stor glede.
En ny dag med svaler i luften,
Med regndråper på taket,
Og bær i hagen.
Sommeren gir ny energi
Og jorden fryder seg som et barn,
Over alt den kan servere.
Blomster i hopetal, grønnsaker
Og frukt fra egen hage,
Det er stort å plukke bær
Med barnebarn
I lette sommerklær.
SKIPET GÅR
Havet er uendelig,
Og skipet går.
Den hjemvendte sønnen
Drømmer om hus,
Men alt koster.
Det regner gull til jorden,
Og det blir en god høst.
Men på andre siden av havet
Slår bølgene over by og land,
Og knuser skipet.
Bare en engel kan redde verden.
Vi må få nye skip,
Og en kaptein som kjenner leia
Og har makt over bølgene.
10.
BØLGER
Livet er bølger.
Lær deg å gå på bølgene.
Lær deg å stille stormen.
Lær deg å møte en
Som rekker ut hånden.
Du skulle si ja.
Du ble stående og se.
Du tenker med blikket
I en annen vinkel.
Du er som en tone fra havet
Som slår på strengene.
Nattens melodi er sangen
Som lever mellom to.
Og de kan aldri skilles.
Derfor blir dagen natt
I timeglasset.
Og fuglene synger
I den hemmelige hagen.
Og to er blitt tre.
Og lyset lærer oss kjærlighet,
Som en pust fra Gud.
BÅT
Årer i sjøen,
Minner fra barndommen,
Bølger og fisk, et spill av tid
Mellom natt og dag,
Tornerosesøvn.
Den ene kommer på vannet
Og gir meg et bilde,
En evig gave, et ansikt som lyser,
En kilde som fosser frem,
Kjærlighet over alle grenser.
