Lauvaas Lyrikk

Poesigalleri – SigveLauvaas – Landskap, Kunst, Ord

Uncategorized

JEG SKRIVER NAVNET DITT – Poesi 12/14 – Del1. *Sigve Lauvaas

1.
SKJEGG
De er blitt gamle
Trærne i skogen.
Og kroppen min er gammel,
Øynene ser dårlig,
Men jeg lukter godt.
Jeg har nettopp vasket skjegg og hår,
Og roper til verden:
La skjegget gro.
Begynn med en ny trend.
La gamle menn få leke.
Ludo eller biljard, og en spaserstokk
Kan hjelpe noen i dag.
De trenger et puff for å komme ut.
TV’ en står fast.
TID
Døgnet går sin runde.
Det er ikke noe å gjøre med det.
Det lengste døgnet har 24 timer,
Og de andre er like lange.
Tiden jager ifra oss,
Og er likevel like bak.
Tiden er som en parabol.
Den tar imot,
Og beveger seg fra alle kanter
Som en vindmølle.
Blomstene blir til frukt,
Kildene til floder,
Dråper til hav.
Men ingenting er som et frø.
Det kan slå rot over hele verden.

2.
VALG
Der er mange valg
Som ikke er mine valg.
Å velge jorden,
Har andre valgt for meg.
Jeg er bare her,
Ikke som en plante,
Men som den jeg er,
Helt unik.
Jeg hører når eplene treffer bakken,
Og velger det fineste.
Hele livet velger jeg
Det jeg synes er best.
Og hele livet må jeg stå til ansvar
For mine valg.
Derfor gjelder det å velge
Med klokskap og visdom,
Så mine valg står seg i stormen,
Så navnet blir hørt.
SEKUNDER
Sekundene faller
I den store rettssalen.
Vismennene har gått sin vei,
Og døren blir lukket.
Sekundene treffer bakken
Og triller som hagl på asfalten.
Jeg står forgjeves igjen ved porten.
Sekunder blir til dager og år.
Tiden river og sliter i kroppen,
Og tenner og rygg må repareres.
Kanskje alle mennesker må ha service
Før eller siden?

3.
ORDENE FLYR
La ordene fly
Som sommerfugler i vinden,
Som frø og lauv.
La ordene falle til jorden,
Så vi kan favne budskapet.
Ordene er fylt med mening
Som lyser som gull.
Kjernen er saftig og lett som ull
Før den kler oss.
Ordene flyr i sverm, i skyer,
Og legger seg over menneskene
Som manna og dogg.
Dersom vi er modne til å ta imot,
Kan vi fort bli mette.
Og vi kommer til dekket bord hver dag.
Vi er de privilegerte
Som har fått arverett,
Og et navn som lyser.
KJÆRLIGHET
I begynnelsen var kjærligheten.
Siden kom hat og krig.
Men kjærligheten skal seire
Over ondskapen.
Bare i kjærlighet kan trær blomstre.
Og menneskene har behov for kjærlighet
For å overleve.
Kjærligheten er alfa og omega.
Men kjærligheten er en gave.
Kjærlighetens lys omslutter oss,
Og gir oss nye krefter hver dag.
Kjærlighet er veien til visdom.

4.
LYS
Når lyset kommer,
Mister mørket sin makt.
Strekk hånden ut,
Så får du en venn i livet.
Over oss er lyset,
Som favner hele jorden.
Den som drømmer om lys,
Er kongelig utvalgt.
SPRÅK
Bokstaver er frø i vind,
Knopper som spirer og gror
Til en frodig hage.
Ord blir til føde for mange folk
I aviser og blader, og bøker
I hyller og skap,
Og på nett.
Rundt hele kloden
Har folkehopen et språk
Som passer inn.
Og den som bestemmer seg
Kan lære ordene,
Og synge med
I det store koret.
  
5. 
SØVN OG SNØ
Kanskje faller jeg i søvn
Og ligger med lukkede øyner
Mens snøen daler.
Det er snart jul,
Og desember er en kald tid.
Vi raser igjennom byen
Med pakker og pynt,
Før den store dagen.
Så faller jeg i søvn
Og hviler lenge, for å ta meg inn
Etter en hektisk førjulsstri.
Det er tradisjon
Å forteller evangeliet,
Eller ordet, i en åpen kirke.
STILLHET
Stillheten er enkel.
Som et barn bærer lyset,
Bærer tiden stillheten til oss.
Tiden og stillheten hører sammen,
Men menneskene lager støy,
Så stillheten må knele
Til et lukket rom.
Paven lengter etter stillhet,
Og alle hellige
Frakter stillheten med seg i graven.
Jeg søker stillhet i livet
På et høyt fjell,
Mens andre finner stillhet i ordet.
Lyset er stillhet i perspektiv.
Og lyset gir kraft til livet,

Som bærer verden i sitt skall.



Leave A Comment