 |
| Ill.foto-En dråpe i vann |
20.
KUNSTNEREN
Jeg ser havet gynger.
Noen ganger er havet flatt.
Om vinteren kan havet brøle,
Og meisle og slå i fjellet.
Det setter sin innskrift i tusen år,
Så vi kan måle kreftene
Og fortelle om navnet.
Kunstneren er ute i vinden
Og har en drøm om å se innsiden
Av alt som er skapt.
Å se – er som å åpne en bok.
Og hvert øye ser bare et utvalg
Av hele samlingen.
Jeg bøyer meg i støvet
For mysteriet i ordet.
Bli lys, bli liv, sa den allmektige.
Vi må takke, takke for kjærligheten,
Så vi ikke mister det vi har fått.
Kunstneren spiller solo.
NATTEN
Natten er god til så mye.
Jeg skriver et brev til en venn.
Jeg hviler på pute og sover
Til solen kommer igjen.
Natten kommer med nysnø.
Tenk, alle spor er skjult.
Jeg sitter og tenker på blomsten
Som plutselig nå feirer jul.
Natten har stjerner i blikket.
Jeg favner alt lys jeg får.
Velsignet er barnet i krybben,
Og tiden som kommer og går.
Natten med måne forteller
Om livet som er skjult.
Snart åpner den gamle døren
Til samling i paradis.
21.
ROSER
Røde roser, hvite.
De stirrer opp,
Og øverst er en regnvåt krone.
Roser i hagen, langs veien.
Roser i livet åpner vårt sinn.
Vi er barn, små roser,
En ving av en rose
Som aldri dør.
Vi er roser i lyset som strømmer
Inn i vår barm.
Og vårt hjerte slår og slår
For en evig vår
Med grønt lauv, og gras.
Og tusen roser til fest
Over hele jorden.
Roser i sommersol og regn
Forteller om Gud.
REGN
Regnet kommer som vanlig om høsten,
Og vinden er som før.
Tvers gjennom livet går en undring.
Vi kan ikke leve uten regn.
Det er vårt brød.
Men frøet må ha sin spire, og akset må ha sin rot.
Ingen lever uten å blomstre.
Og alle trenger sol.
Regnet kommer tilbake,
Og gjenfødelsen kommer alle til del.
Vi er part i den store stammen
Fra Adam og Eva. Og alle har en sjel.
Sommerkvelden er vakker.
Regnet er perler i en strøm.
Dråper i natten gir krefter og liv
Til frøet som spirer og gror,
Og barnet som vokser
Som blomster og trær i april.
22.
SOMMER
Solen kjærtegner bladene
Og vekker alle knopper til dans
I en uendelig frodig hage
Under himmelens stjernetegn.
Solen kommer inn porten
Og trenger gjennom vegg og mur.
Vinduet ønsker velkommen,
Og døren er alt på gløtt.
Solen kommer med kjærtegn
Til liten og stor i dag.
En sommer er rett om hjørnet.
Vi kysser og favner alt.
Solen kjærtegner blomster,
Og frøet som ligger i jord.
Det roper i mørket og støvet:
Kom frem til sommersol.
GAMLE
Jeg snakket med dem ved aftentid
Og gav dem et glass eller to.
Litt honning og snaps på hjemmet
Var gleden som gav dem ro.
Det kom aldri flere gjester.
Jeg satt der en time, eller så.
De var så godmodig, trette,
Og så fikk de leve i fred.
De var glade for dette rommet,
Og stellet de fikk på jord,
Men ventet nok ganske kraftig
At engelen skulle komme snart.
De hadde solgt alt de eide,
Og misjonen fikk sin lønn.
Dørklokken var det siste,
Og navnet ble strøket ut.
Arbeid inne og ute, alt daglig stell
Ble historie på et blunk.
Nå lever de gamle på minner
Og takker en nådig Gud.
Ja, verden er snudd på hode.
Uten barn, har de ingen igjen.
Venner og kjære er døde,
Men de er arving til himmelen.
Jeg gjestet dem fire, fem ganger,
Så var det slutt for begge.
De gikk hånd i hånd gjennom livet,
Og ble gravlagt fra samme kirke.
Nå er det hele over, og regnet slår.
Kommunen har overtatt gården.
Litt omsorg ble lønn for strev.
Og alle kan sove, sove seg mett. –
Nå er reisen slutt for vår venn.
Men en dag kommer høsten til alle.
Eller kanskje blir det om natten
Når månen lyser i stjernehav?
23.
NATT
Natthimmelen er over oss.
Velkjent regn plasker med tunge dråper.
Jeg har minner om en velkomst.
Og jeg kommer tilbake.
Jeg går over historiens myr
Og banker på.
Jeg er en vanlig arbeider fra nord
Som trenger et sted å bo.
Regnet er i natten, og natten slumrer
Langs elver og fjell.
Ingen stjerner blunker og ler.
Natten er tett som en potte.
En natt er over meg. De andre sover.
Jeg speider etter en stjerne, og drømmer
På stien til Verdens ende,
Og jeg er sytten år.
Natten legger sin skygge over meg,
Så jeg blir blind av redsel.
Men solen kommer ganske snart
Og redder livet mitt.
To dråper kjærlighet går hånd i hånd.
Jeg er den ene dråpen,
Og ser på det duggfriske gresset.
Og du er en deilig blomst –
Som tar imot meg når jeg kommer.
HUS
Vi skal passe vårt hus, passe barn
Og holde orden.
Vi skal lære språket
Og kjenne visdommen i skriften.
Sannheten skal bo i huset
Fra begynnelse til enden.
Ja, om vi er fremmede, skal vi arbeide og be,
Så ikke ild, pest og krig ødelegger verden.
Vi må være våkne når engelen banker på.
 |
| Ill.foto |